onsdag 25. november 2009

Meningen med katter er at vi skal lære at ikke alt i naturen har en mening

NÅ har jeg nesten fått krupp, dillerium, allergi, flass, svineinfluensa i lilletåa, streptokokker under sokkene og kløa av studiene mine på Norsk Nettskole.


Men nå er det snart gjort. Nå har jeg snart gremmet meg over en lang tirade blogginnlegg over ulike delemner innen:


(Innføring), digital plattform, endring, strategi, læringsmiljø

som er delemner i DKL 103NN.

Skal man si "Halleluja"?


Men disse kroniske symptomer gir seg ikke før jeg for postet dette postludium av et dåreinnlegg. En oppsummering og sjekkliste for bloggskrivingen denne høsten:

Innføringsemnet er dekket under blogginnlegget "Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?"

Under digital plattform har jeg skrevet bloggen "Bedre vurderingspraksis" og
"Utvikling av teknologistøttet læringsmiljø".

I delemnet endring har jeg skrevet "Læreren som flaskehals eller skyteskive" og "Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2".

I delemnet strategi har jeg skrevet "
Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2" og

I delemnet læringsmiljø har jeg skrevet "Utvikling av teknologistøttet læringsmiljø".


Var det noe mer da, før jeg stenger?

Skulle jeg egentlig ha snekret et hus underveis, malt en låve, skrevet en kokebok og forklart kvantefysikkens lover? Bare si fra, kjære nettskole, min tid står til disposisjon etter klokken 23 i aften.


Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2

Hvordan står det til i norsk skole i dag i forhold til de fire satsingsområdene som Program for digital kompetanse 2004 - 2008 (pfDK) hadde satt seg?

Satsingsområdene var


Infrastruktur og tjenester av høy kvalitet
Kompetanseutvikling

Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer
Forsining og utvikling.

I oppsummeringen finner man at infrastrukturen har kommet langt. Det er blitt langt flere PC er og internett i norsk skole. Men innen kompetanseutviklingen skorter det en del. Lærerutdanningen oppfyller ikke kunnskapsløftets mål for digital kompetanse. Og god og relevant faglig og pedagogisk bruk av IKT er fremdeles en stor utfordring for mange lærere.

Det er også langt igjen for digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer, på tross av at læreplanene sier at digitale verktøy skal brukes i alle fag. Avstanden er stor mellom den politiske målsettingen og skolens evne til omstilling.

For å komme i videre i dette arbeidet bør skoleeier og skoleledelsen sette opp en modell som viser ulike kriterier for hvordan man oppnår suksess med IKT i skolen.
Modellen er laget av Philippa Lea, som jobber for Becta. Den viser hvordan skolen må ha både en visjon, kunnskap, ulike belønningssystemer for å motivere lærere og skoleledere til endring, ressurser og en handlingsplan. Mangler en av disse komponentene, vil suksessen bli haltende, eller utebli.


mandag 16. november 2009

Øvingsoppgave: Bedre vurderingspraksis


(bildet er henta fra Wikipedia)

På vår skole bruker vi skriftlig vurdering av elevene i alle fag, sosial utvikling, evne til å jobbe selvstendig og konsentrert. Vi har også med vurdering i orden og oppførsel, samt en rute for kommentar fra elevens foreldre. Vi har hatt en målsetting om å ha med framovermeldinger i vurderingen på vår skole.

I forkant av foreldrekonferansen har lærerne hatt en elevsamtale der eleven skal være med å finne egne personlige mål i opplæringen. Vi kaller dette for Mine Mål. Dette blir vurdert etter at eleven har gjennom gått ulike kartleggingsprøver i norsk lesing, skriving og ordforståelse på data (Kartleggeren) samt Karlsten leseprøve. Vi har også M-prøver i matematikk, samt ukeprøver knyttet til læringsmålene for planperioden. I enkelte fag er det kapittelprøver.

Det er en bred enighet om at vår vurderingspraksis er solid dokumentasjon, og at vårt forarbeid til foreldresamtalen er omfattende og grundig. Giske kommune har som mål at elevene skal få digitale mapper som vurderingsmapper, der elevene skal legge inn besvarelser, velge ut oppgaver som en presentasjon av måloppnåing i ulike fag. Denne måten å vurdere på er fremdeles på planleggingsstadiet for vår skole og så langt jeg vet i vår kommune. Vi bruker Microsoft Learning Gateway som læringsportal eller LMS. Erfaringene fra vår skole er at Portalen bare i liten grad er tatt i bruk av skolen som helhet. Den har frem til i høst vært lite intuitiv og for lite visuell. Dette blir utarbeidet, men denne forbedringen skjer delvis i en nyere (og kostbar) oppgradering.

Halbrend skule har de tatt i bruk digitale portefolio / mapper på en systematisk og tiltalende måte. De har lagt ut en interessant begrunnelse om hvordan og hvorfor de har satset på dette:

Jfr Opplæringslova §3:

- Elevane skal kunne ta del i vurderinga av eige arbeid.

- Det skal og leggast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering

Generell del i læreplanen føreset at eleven aktivt skal ta del i og ha innsikt i si eiga læring, og læreplanen er og tydeleg på ”den 5. ferdigheit”, bruk av IKT.

Kari Smith:

Den digitale mappa gjer mogleg:

- Ei variert og fleksibel dokumentering av eleven si utvikling

- Kommunikasjons- og framovermeldingsprosessane er enkle og opnar for fleire deltakarar

- Ein møteplass mellom elev, foreldre og lærar(ar), som alle bidreg i utviklinga av mappa

Derfor blir eleven sine utviklingsprosessar styrka av å bruke digitale mapper.

For mitt vedkommende finner jeg dette arbeidet meget spennende og interessant. Jeg ønsker at vår skole skal se på gode eksempler fra andre skoler når de skal ta i bruk digitale mapper i sin vurderingspraksis.


Øvingsoppgåve 2


"Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?"

Bildet er fra Wikipedia.

På vår skole er læreboka fremdeles i sentrum. Mediekulturen er i liten grad trukket inn i undervisningen, mye av PC bruken er å skrive tekster. Men vi har enkelte lærere som har brukt PhotoStory som metode i enkelte fag og prosjekt. Mine elever fikk prøve å lage en reklame med bilder, tekstskaping, tekstlesing og musikk som skulle passe til reklamen nå i høst. De har også fått forsøke seg å lage Power Point i RLE om Jesus.

Men generelt har undervisningen i for stor grad blitt styrt av læreboka. Har det vært en film i et emne, har jeg kanskje følt et snev av dårlig samvittighet fordi elevene "bare" så på film.

Hvorfor blir det slik?
En ting skyldes nok den enkelte lærer og den manglende kompetansen ved han eller hun har. Slike mangler fører naturligvis til vegring. En annen side er at på vår skole har det frem til i høst vært få bærbare PC er, et gammelt bygg med tykke murvegger som har gjort det trådløse nettverket ustabilt. Lite kursing og kompetanseheving har det blitt for kollegiet, og i en travel hverdag gjør man gjerne det man føler seg sikker på og trygg på.




Kreativt eller kritisk fokus i faget?


"Har de tenkt over dette i dykkar fag? Sjekk kva slags fokus læreplanen i dine fag har på digital kompetanse – er det eit kritisk eller kreativt fokus?"

I norsk er fokus på digital kompetanse både kritisk og kreativt. Eksempler på kreativ bruk finner vi her:

Skriftlige tekster (etter 4. årstrinn)

http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=710976&visning=5


* foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy
* finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett

En mer kritisk bruk finner vi her:

Skriftlige tekster (etter 7. årstrinn)

* forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett


Svaret er altså at begge kompetansebegrep brukes i dette faget.

søndag 15. november 2009

Utvikling av teknologistøtta læringsmiljø 3


En liten refleksjon rundt teknologistøttet læringsmiljø.

På vår skole har vi jobbet med læringsplattformen (LMS) Microsoft Learning Gateway. Min erfaring som superbruker er litt delt. På den ene siden ser jeg behovet for en plattform der elever og lærere kan dele og legge ut filer og mapper. I litt varierende grad er dette også gjort på vår skole. Men det er i hovedsak bare superbrukerne (lærere som har fått lære litt om hvordan man skal bruke MLG) som i nevneverdig grad har tatt verktøyet i bruk.


Bildet er fra Wikipedia.

For mitt vedkommende fikk hele introduksjonen til dette systemet en trang fødsel. Vi ble forespeilet å måtte bruke vårt 11 sifrede personnummer i påloggingen knyttet til FEIDE. Jeg er muligens av den gamle skole, men dette likte jeg dårlig. En pålogging på en server med hele personnummer brøt med all ryggmargsrefleks rundt dette med personvern. Mangt kunne jeg skrevet om dette, blant annet at det er et økende problem der arbeidsgiver har snoket i ansattes epost. Men det får være. Jeg har gradvis tatt dette verktøyet i bruk for mine elever, og de har hatt en relativt bratt læringskurve.

En svakhet etter min mening var at vi som brukere hadde vansker med å tilpasse menyer og legge inn funksjoner. Jeg har en viss erfaring fra applikasjoner og tilpassinger av menyer, men her måtte jeg raskt melde pass. Det var nesten umulig, og når jeg endelig forstod noe, hadde jeg ikke rettigheter til å få utfør dette i alle fall. Dermed sank min interesse som en stein.

Nå er vårt system i ferd med å bli litt mer intuitivt og visuelt. Men fremdeles stiller jeg meg spørsmål om hvorfor 5 åringer må skrive et 15 tegns kode for å logge seg på et system, bare for å kunne gå inn på enkle pedaogiske program. Hele problemet er vår pålogging på datamaskinene er knyttet til en personlig identitet gjennom FEIDE. Tidligere måtte lærere og elever skrive passordet sitt utallige ganger pr. dag for å kunne hente e-post og bruke portalen. I en travel hverdag er det ikke tid til slikt. Fremdeles henger nok litt av frustrasjonen og manglende forståelse for hva og hvorfor igjen i veggene. Men i løpet av noen få år, kan man jo kanskje håpe på at flere vil se lyset.

søndag 18. oktober 2009

Læreren som flaskehals eller skyteskive?

Gruppe3_DKL103NNh09_M1

2.1 Innledning

Jeg vil i denne artikkelen drøfte påstanden som blir overskriften i nettutgaven til NRK om årsaken til at norske skolebarn lærer for lite IKT i skolen. Jeg vil komme inn på ulike årsaker til at bruken i særlig grunnskolen er slik som den er blitt, med henvisning til Grunnskolenes Informasjonssystem GSI,[1] der skolene selv er pliktige til å rapportere data.

"Læreren er flaskehalsen", skriver NRK i sin nettutgave 19.08.09. der de siterer prosjektleder Vibeke Kløvstad om den nedadgående bruken av PC i skole: "Hun mener det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skoleledelse, som er de store flaskehalsene som hindrer it-basert undervisning." (K. Høyner, 09). Mot slutten av artikkelen kommer riset bak speilet: Dersom eleven ikke har lært nok IKT i skolen, kan vedkommende saksøke staten. Men noen lyspunkt er det likevel: "Lyspunktet i undersøkelsen er at lærere og elever i videregående skole er på rett vei." . (Høyner, 09).

2.2 De fem grunnleggende ferdigheter

De fem grunnleggende ferdigheter er lesing, skriving, kunne uttrykke seg muntlig, kunne regne og kunne bruke digitale verktøy. Disse ferdighetene er forpliktende for alle lærere, for administrasjonen og for skoleeiere. De digitale ferdigheter skal integreres i alle fag. I alle fag er det egne mål om bruken av nettopp digitale midler, som blant annet PC, og annet teknisk utstyr.

Når Kløvstad nå sammenligner de begredelige tilstander i grunnskolen med videregående skole, er det grunn til å spørre om det bare er læreren som er forklaringen på problemene, eller om også infrastruktur, maskintetthet, kursing og skolering av lærere i den nye læreplanen i IKT, også kan være medvirkende årsaker. Disse siste momentene er delvis utenfor den enkelte lærers kontroll, og må tilfalle under skoleeiers ansvar.


2.3 Hva viser tallene?
Både ITU Monitor 07 og ITU Monitor 09 viser at skolen er på god vei når det gjelder dekning av datamaskiner pr. elev. Men fremdeles er det store variasjoner mellom skolene. I følge ITU Monitor 09 er tilgjengelighet en avgjørende faktor og en forutsetning for læring og undervisning i IKT. (ITU, 09) Funnene viser at grunnskolene ligger langt etter videregående skole i bruken av IKT til skolefag. Og skillet ser ut til å øke.
Mest bruk er IKT i norskfaget, og da særlig til lesing og skriving. Strukturelle forhold ved skolen avgjør også hvor mye bruken av IKT er på den enkelte skole. (ITU, 09) Funnene viser også at lærere på 7. trinn bruker IKT mer enn lærere på 9. trinn.

Et interessant funn i denne sammenhengen er at det er en sammenheng mellom skoleledelsens prioriteringer om pedagogisk bruk av IKT i fagene og elevenes resultater på prøven i digital kompetanse. (ITU, 09)

Resultater fra ITU Monitor 2009 viser at elever fra skoler der skoleledere uttrykker ønske om å dekke lærernes kompetansebehov, gjør det bedre på prøven i digital kompetanse enn elever fra skoler hvor skolelederne er mer uklare på dette. (ITU,09:16)

Dette viser at det bildet må nyanseres betydelig, og at det er en grov overforenkling å hevde at det bare er den enkelte lærer som er flaskehalsen, slik NRK gjengir Kløvstad med sin overskrift.

Philippa Lee, som jobber for Becta British Educational Communications and Technology Agency, har laget en modell som viser hvordan særlig skoleledelsen har et overordnet ansvar for å motivere lærerne til å ta i bruk IKT i undervisningen.

Denne modellen viser at det er en nær sammenheng mellom lærernes kompetanse, visjon til den enkelte skole, handlingsplanen til den enkelte skole og suksess i bruken av IKT. [2]

For ballansens skyld bør derfor heller fokuset være på skoleledelsen og skoleeierens ansvar for å motivere og kurse lærerne, og sette av tid og ressurser for at lærerne skal ta i bruk digitale verktøy inn i sin undervisning.

2.4 Kompetanseløftet - lite løft for lærere?

Tidligere delrapporter viser at det primært er skoleledere som har fått kursing og kompetanseheving i forbindelse med kunnskapsreformen. Dette har i liten grad nådd ut til den enkelte lærer, både når det gjelder prosessen med å definere kompetansebehov, og å få tilbud om kurs og etterutdanning. (Fafos, 07).[3]


Etter at tilskuddsordningen ble endret, har midlene til den enkelte skole blitt dratt inn, slik at noen få, utvalgte kan få etter- og videreutdanning, med frikjøp.[4] Det er bevilget 117 millioner til videreutdanning av lærere, som får dekket vikarbehov, studieplasser. Deler man 117 000 000 på landets 430 kommuner, blir det i gjennomsnitt omlag 272 tusen pr. kommune, eller snaut en lærer i kommunen som kan få et slikt tilbud. Med dagens satsting vil det ta mange tiår før alle lærere har fått tilbud fra skoleeier om kompetanseheving som monner. (KS, 09) viser at "prosessen ofte ganske toppstyrt fra skoleeiers side, noe som kan føre til svakt engasjement og svekkede muligheter for endring i praksis.”

2.5 Oppsummering og konklusjon

Siden årtusenskiftet har tallet på PC er i skolen økt radikalt. Lærere har fått bærbar PC, og har økt sin kompetanse. De fleste bruker nå PC til å planlegge undervisning, bruke e-post og internett til å skaffe seg informasjon. Bruken av PC i undervisningen er økende i takt med maskintetthet. Likevel viser undersøkelsen ITU Monitor at "Undersøkelsen ITU Monitor 2007 viser at skolen ikke klarer å integrere IKT i undervisningen. Lærerne har ikke den kompetansen som skal til for å nyttiggjøre seg digitale verktøy for å bedre elevenes læring." (ITU, 07) Og utviklingen har i følge ITU, 09 vært negativ. De bruker IKT mindre, på tross av økt PC tetthet.

Myndighetene har satt seg mål i form av læreplaner som lærere finner vanskelig å gjennomføre i praksis, blant annet på grunn av for lav PC tilgang. Fremdeles må mange elever dele PC, mens målsettingen er å ha 1:1 tilgang, altså at hver elev skal ha tilgang til egen PC. Dette målet er nærmere nådd i videregående skole enn for grunnskolen. Kompetanseløftet har så langt ikke gitt etter- og videreutdanning som monner til lærere, men primært til skoleledelsen. Endringen i tilskuddsordningen til skolene har medført at midlene langt på vei har blitt inndratt, og blir så delt ut til noen få, som til sammen får 117 millioner. Dermed mister skolene midler som de før brukte på mindre kurs som kunne favne alle lærerne.

Spørsmålet man kan stille seg er om det er på denne måten man vil sikre seg at flere lærere vil få økt kompetanse, og dermed begynne å bruke digitale verktøy i undervisningen for å bedre elevens læring.


tirsdag 29. september 2009

Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?


Datavirus eller Malware er uønskede filer som kan infisere datamaskiner, mobiltelefoner og annet elektroninsk onlineustyr som har software. Hensikten bak et virus kan være en rekke ulike motiv, der de fleste virus er relativt harmløse. Men noen virus kan virkelig være skumle.

(Bildet er hentet fra wikipedia)

Felles for dem alle er at virus aldri gavner den som blir rammet av det. Skaperen av virus har som hensikt å legge inn små skulte program som kopierer seg selv, og sprer seg fra maskin til maskin. Enkelte virus kan forandre systemfiler på maskina, og endre sikkerheten slik at maskina kan bli tatt over av eksterne brukere. Dermed kan sensitiv informasjon, tilgang til nettbank, og regelrett ID tyveri skje, uten at den som blir rammet er klar over det.

Hva er så de mest alvorlige fallgruver man kan snuble i?

1. Nedlasting av filer gjennom deleprogrammer som FrostWire, LimeWire, Kazaalite, BearShare, etc. er alltid en risikosport. Her deles filer av totalt fremmede fra hele verden, og ingen har noen garanti for hva som blir delt ut. En god del av filene inneholder virus, trojanere, adaware etc.


2. Dele filer med ukjente gjennom e-post.

3. Laste ned ukritisk fra internett.

4. Ignorere behovet for en oppdatert antivirusbeskyttelse.

5. Ukritisk bruk av kopier av CD og DVD, som gjerne er piratkopier.

6. Glemme at andre kan være uforsiktige på den datamaskina som du sitter på.


Som råd bør man altså sørge for at man har et antivirusprogram installert. Det finnes flere svært gode program som er gratis, t.d. avast, som man finner her. (www.avast.com)

Installert oppdateringer av antivirus, operativsystemet (windows xp, vista, eller tilsvarende).

Ha på brannveggen på systeminstillinger.

Skanne gjennom PC regelmessig, kanskje hver uke, etter adware. Man kan laste ned gratis ad-aware, for eksempel på www.download.com

_________________________________________________
Kilder:


Johansen, (2008) Offentlig nettsteder er farlige, lastet ned 29.9.09 fra: http://www.aftenposten.no/article2510268.ece


Wikipedia.com, (2009) Computer virus, lastet ned 29.9.09 fra http://en.wikipedia.org/wiki/Computer_virus


fredag 24. april 2009

Bruk av sosial web i skolen og personvern

Skolen og foreldrene har en felles skrekk i at barn og unge skal bruke sosial web på en måte som kan krenke eget og eller andres personvern. Personopplysningsloven skal beskytte oss mot at informasjon om oss blir lagt ut på nettet uten at vi har gitt samtykke. Det kan være "uskyldig" informasjon, som rase, seksuelle forhold, rase eller etnisk bakgrunn.

En annen lov er straffeloven, som omhandler mer alvorlige krenkelser på nettet. Men også åndsverkloven bør nevnes, der man har beskyttelse av musikk, bilder, tekster som har opphavsrettigheter. Bryter man disse lovene, kan man bli straffeforfulgt.

Mer om dette kan leses her: http://www2.skolenettet.no/ettklikk/pages_no/lover.html

Facebook, Netby og andre sosiale nettsteder er blitt allemannseie. 1,9 millioner brukere i Norge (pr. 14. april 2009) tilsier at et overveldende flertall av de unge har en konto, der man legger ut informasjon om seg selv. I følge digi.no viser en undersøkelse fra USA at studenter som bruker Facebook mye får dårligere karakterer, fordi det tar for mye tid. (http://www.digi.no/810468/facebook-gir-daarligere-karakterer)

Dette i seg selv burde være en tankevekker for å ta denne sosiale webtjenesten i bruk i skolen. Men det som særlig ligger mange lærere og foreldre på sinnet, er at man lett legger ut for mye informasjon om seg selv og andre. Et morsomt bilde fra en fest, en vittig kommentar blir lett lest av folk som ikke nødvendigvis har noe med det. Bilder som havner på nettet kan lett bli misbrukt, og det er en fare for at bildene vil kunne eksistere i nær sagt all evighet.

Når elever lager private blogger, legger ut snutter på Youtube og lignende, tenker de ofte ikke over at personvern, straffelov og opphavsbeskyttet materiale blir omhandlet av straffeloven. Dessuten viser stadige avisoverskrifter at mobbing på nettet og på mobiltelefonen er et økende problem. (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=543535

Som en konsekvens av dette økende problemet har Utdanningsdirektoratet, Teknologirådet og Datatilsynet utarbeidet et prosjekt som skal bevisstgjøre unges nettbruk. Dette har munnet ut i at elever har laget 12 filmer om personvern og digitale medier til bruk i ungdomsskolen og videregående skole.

"Du bestemmer" heter prosjektet, som ikke har som hensikt å moralisere, men å bevisstgjøre barn og unge til å ta mer ansvar.

Mer om prosjektet finner man på http://.dubestemmer.no

Søkeferdigheter

  • Hvilke bruker du i dag?
  • Hvilke har du hørt om?
  • Hvordan kan de brukes inn mot elevenes læring?


De viktigste Web 2 jeg bruker i dag er googledokumenter til felles oppgaveskriving. Grunnen til dette er åpenbar: man kan skrive i samtid, og lese hverandres dokumenter. Det er i teorien meget nyttig, men verktøyet virker enn så lenge litt halvferdig. Vår gruppe har erfart flere feil og svakheter når vi har skrevet sammen. En av oss har ikke klart å skrive samtidig med oss, og har hatt problemer med å lese og skrolle nedover siden. En annen svakhet har vært tabellfunksjonen, samt en noe uferdig layout. Men ideen er god, og når googledokumenter utvikler seg videre inn i framtiden, vil den forhåpentligvis bli litt mer pålitelig og stabil.

Jeg bruker også youtube en del i undervisningen, dog mest som en visning av filmsnutter av ulike art. Det har vært i forbindelse med ulike produksjoner av musikkvideoer vi har studert t.d. popgrupper som U2 og Michael Jackson, med forklarende dansesteg, og selve gangen i typiske musikkvideoer. Vi har lyst til å forsøke å legge ut egne videoer, men enn så lange har det ikke blitt gjort. Hovedårsaken til det er at vi har laget musikkvideo med opphavsbeskyttet musikk fra kjente artister, samt at personvernet til elevene har gjort at vi ikke har satt igang med dette. Elevene har fryktelig lyst. Det er aktuelt å forsøke å få til dette, t.d. når vi skal demonstrere hvordan varmluftsballongene vi har laget virker i praksis.

Elevene er veldig kjent med Wiki - og har også begynt å bruke Wiki i egen produksjon. Her finner vi bilder, først og fremst, og dermed kan elevene henvise til wiki sine sider, og bruke dette stoffet alt de ønsker.

Elevene har også blitt kjent med RSS og Netvibes, og bruker dette for å ha en informasjonsstrøm i ulike emner. Dette har virket veldig motiverende og spennende på elevene, og alle elevene i 7. klasse på Valderøy barneskole har opprettet egen konto, og får dette til utmerket. Elevene har også skrevet en logg om hvilke fordeler og ulemper de har sett ved dette. Svarene var ubetinget positive!

Jeg har selv brukt både Facebook, podkast, Mindomo, men vi har ikke forsøkt dette med elevene. Elevene har forsøkt nett-tv i sin netvibes, og fått i lekse å se en video om UNICEF. Det fungerte bra for de aller fleste, men det var noen som hadde nettverksproblemer hjemme som ikke fikk se den som lekse.

Jeg har forsøkt å vise hvordan vi har brukt dette på vår skole i dag. Dermed blir dette også en måte å besvare hvordan hvordan Web 2 kan bruker inn mot elevenes læring. Noen egner seg bra, mens andre er jeg mer skeptisk til, som facebook og Msn. Disse tror jeg vil ta fokuset bort fra læringen, fordi elevene jo har tilgang til hverandre i klasserommet. Dersom de bodde langt fra hverandre, ville slike tjenester kanskje ha en større nytterverdi i selve læringsprosessen.


mandag 23. mars 2009

Søkeferdigheter - oppg. 2. Netvibes

Utrolig gøy!
Har vært hjemme med sykt barn i dag, og fikk plutselig en halv dag til litt plundring. Så var tiden kommet for å bli kjent med netvibes - i forbindelse med M3 oppgaven til eksamen. Og her kom det en godbit av en oppgave som jeg virkelig gleder meg til å ta i bruk i min undervisning.

Her kan man altså finne ulike tema for sin klasse og legge en aktiv informasjonsstrøm som passer til emnet. I mitt tilfelle valgte jeg vikingtiden, dels fordi vår gruppeoppgave (M2) handlet om FN og Unicef. Sesams søkefunksjon og påfølgende rss var rett og slett genial, der jeg kunne finne aktuelle nyheter om vikingtiden, aktuelle blogger, etc.

Min Netvibes side er her: http://www.netvibes.com/haavardmoe#Framsiden

Er jeg glad? Sånn litt, liksom? Jo. Jeg tror det.

Nå har jeg forøvrig testet ut dette på elevene. Og de har startet med å opprette egne nav, der de skal hente inn egne RSS. De skal bruke fargekoder og plasseringer for å gradere troverdighetsgraden av funnene, der leksikon regnes for å være en sikker kilde. Blogg kommer i borteste kategori, som litt mindre sikker. På den måten mener jeg Netvibes kan være et verktøy både til å få inn informasjon, og sortere funnene i ulike grader av pålitelighet.

Fremdeles en smule glad.

torsdag 12. mars 2009

Hyperforum - et Wink....


Testa omsider ut wink - og det ser greit ut. Greit å kunne lage flash-sider for å forklare litt elementær bruk av t.d. hvordan man skal bruke et program.

Man kan enkelt lese inn kommentarer mens man utfører handlinger. Etterpå kan man redigere bort uvesentligheter. Jeg ble anbefalt dette programmet av Antwort etter å ha hatt visse problemer med Jing - fikk ikke lyden til å virke. Siden det var en FAQ om lyd på framsiden av Jing, ante jeg "ugler i mosen", og lyttet til rådet fra Kjell om Wink. Den finner man gratis her:

http://www.debugmode.com/wink/


Kanskje spesielt interessant om man skal lære bort noe "nytt" til sine trøtte kollegaer, som sliter litt med motivasjonen i IKT ;)

Rent faglig kan man også forsvare å bruke dette i skolesammenheng i forbindelse med at elever kan bruke det som et alternativ for å lese inn tekster i kombinasjon med bilder man har på sin PC, eller filmopptak av noe de vil presentere, som for eksempel Google-Earth. Et tenkt tilfelle er at de er med i et internasjonalt prosjekt med elever i andre land, og vil vise fram sitt hjemsted.

Lydkvaliteten var litt hakkete. Det kan muligens skylde at jeg hadde for få bilder pr. sekund. Verd å prøve ut videre, og spennende for elever i alle aldre.

Barn og unges digitale arena - oppgave 4

Her kommer et nytt innlegg i serien "Håvard blogger seg gjennom studiene".

tirsdag 10. mars 2009

Personvern og etiske utfordringer - oppgave 2.

Bruken av filter på skolens server har som formål å utelukke nettsteder og programvare som er i strid med skolens policy for nettbruk. Det er ment å stenge ute nettsider som er av en karakter som ikke er forenelig med virksomheten, som blant annet sider med pornografisk og eller erotisk innhold. Et slikt filter eller brannmur kan også innebefatte bestemte programmer som er ment til nedlasting av ulike filer, som deleprogrammene LimeWire og Kazaa.

Slike programmer vil medføre at skolens båndbredde blir så tungt belastet, at det vil kunne medføre en lav hastighet for øvrige brukere, i tillegg til de problemene som disse programmene har forøvrig, med filer som er beskyttet av åndsverksloven. Det er særlig musikkfiler og mp3 som er populære i deleprogrammene, men også filmer og programvare som er opphavsbeskyttet blir delt.

En ulempe med et slikt filter er at filteret også kan filtrere sider som ikke har t.d. nakenhet i en pornografisk form. I kunstformidlingen finner man ikke sjelden malerier som vil kunne blitt blokkert av filteret, og dermed ville hele siden kunne bli nektet adgang på gale premisser. Et alternativ til filter kan være at alle brukere, både personell og elever må logge seg på med brukernavn og passord, og at all internettrafikk blir logget. Dette vil medføre at den enkelte bruker i større grad må være aktiv og bevisst sin nettbruk, og lære seg nettvett. Filteret må sitte mellom ørene, framfor i en server. En annen bieffekt er at elever har forsøkt å se hva som kan gå gjennom filteret av ulike søkeord, og på den måten oppnår man motsatte effekt: elevene blir fristet til å tøye grensene, og se hva som går gjennom, framfor å bli ansvarliggjort for det innholdet som de står ansvarlig for i loggen.

Dilemmaet man så står ovenfor ved å avanonymisere nettbruken og bruke logg på serveren er at personvernet til brukeren blir utsatt. Hvem skal kunne gå inn å lese hva den enkelte elev eller arbeidstager bruker nettet til? Det finnes eksempler der man som tillitsvalgt trenger å bruke nettet til å innhente informasjon som man ikke ønsker å eksponere for sin arbeidsgiver. Har så arbeidsgiver rett til å avlese logg og den ansattes epost? Kan læreren kreve å få lese elevens epost?

En ny bestemmelse trådte i kraft 1. mars i år. Jeg siterer:

"Arbeidsgiver har bare rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i arbeidstakers e-postkasse a) når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten, b) ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed." (http://digital.no.msn.com/article.aspx?cp-documentid=14705507)

Om man søker jobb via e-posten gir ikke dette grunnlag for innsyn fra arbeidsgiverens side. Om det derimot er mistanke om illojalitet om at du for eksempel sprer kundelister eller annen informasjon om bedriften via e-posten, så kan det gi grunnlag for innsyn, skriver msn Digital livsstil.


Personvern og etiske utfordringer
Oppgave 2.