Michael Wesch er antropolog og assistent professor ved Kansas State University i USA. Han har holdt et foredrag om bruken av sosial web i skolen, som ligger på Youtube.Hans teorier om sosial web går ut på at mange barn og unge misliker skolen som institusjon, men er i utgangspunktet positive til å lære. Som et svar på dette kan Sosial web komme som et konstruktivt tillegg i skolen. Den kan gi en høyere form for læring, i det man skaper noe sammen med andre som er på samme nivå som en selv.
Interaktiv læring gir rom for faglig dialog i et forum som et nytt for alle. Mange elever og studenter kan mer om sosial web enn sine lærere, og bruker mye tid på Facebook, youtube, myspace og tilsvarende til underholdning. Men elevene har ikke lært tilsvarende om br
uken av sosial web til læring.
Bildet er henta fra http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0Wesch trekker blant annet frem wiki sine sider, der en av tilnærmelsene er at ingen er lurere enn alle. Grunntanken er å bruke kollektiv intelligens i den forstand at nettbrukere jobber sammen innenfor et område, og kan få og gi hverandre respons, diskutere, uttrykke sine meninger, møte motforestillinger, og således utvikle en høyre form for læring. Så blir læringen ikke lenger noe statisk, men dynamisk, noe som utvikler seg. Bare i løpet av få år har millioner av brukere rundt om i verden produsert mer informasjon enn 60 års TV i USA, eller mange ganger den samlede kunnskap som finnes på bibliotekene. Dette har utviklet seg fra å være et område for eksperter, til å bli en en kollektiv prosess, der kunnskapen ikke lenger er noe som er vanskelig tilgjengelig, men tvert imot kan komme direkte til nye nettsider i form av RSS informasjon, blogger, wikisider, youtube. Nettet blir vevd inn i hverandre. Kunnskapen ekspanderer kollektivt.
Neil Selwyn er sosiolog og jobber ved London Knowledge Lab.Han stiller
flere kritiske spørsmål omkring bruken av sosial web i læring. Flere barn og unge bruker ikke sosial web, og ønsker ikke å bruke dette i skolen. Kompetansemålene handler ikke om bruken av sosial web i læring, og det er liten vits å trekke inn dette før man får endret utdanningsinstitusjonene, mener han. Lærere kan ikke undervise i annet enn hva fagplanene bestemmer.
Selwyn tekker blant annet fram eksponering av elevers arbeid som en faktor som kan skape usikkerhet. Dersom et produkt skal stilles ut til medelever, risikerer man at dette vil kunne gi elevene mer negative tilbakemeldinger enn de kan takle, og således få en negativ læring av prosessen. Elevene trenger veiledning fra profesjonelle pedagoger, som skal oppmuntre dem, finne den optimale læringskurven og stimulere dem til å utvikle seg innenfor hva som er den enkelte elevs potensiale.
Min erfaring med MSN, Skype og Facebook er at de først og fremst er sosiale verktøy mellom mennesker som har en fysisk avstand mellom seg. Jeg snakker med venner og familie som bor langt unna meg, og kan bruke webkamera i samtalen. Vi kan også dele ulike former for informasjon, nettsteder, bilder og tilsvarende. Men jeg har problemer med å se for meg dette i en skolesituasjon som et bedre alternativ enn at elevene møtes fysisk. Elever i skolen har ulike arenaer de kan jobbe sammen på, enten det er små grupperom, en sofakrok eller i klasserommet. Jeg frykter at ukontrollert bruk av MSN, mobiltelefon, Skype og Facebook vil ta fokuset vekk fra læringen i skolen, og virke som forstyrrende elementer for elevene, uten at læreren vet om det. Mobbing og utestenging kan dermed skje i det skjulte, bilder og informasjon kan komme på avveie.
Som motargument kan man trekke fram ulike verktøy som prosessorientert skriving i googledokumenter eller tankekart på nettet som Mindomo, som er sosiale verktøy der elevene kan arbeide sammen om skrivingen i samme dokument, eller gi hverandre respons og nye ideer i tankekartet. Spesielt når elevene kommer litt opp i alderstrinnene kan slike verktøy bli en verdifull bidragsyter i læringen.
Elever mangler kompetanse i kritisk bruk av sosial web, og kjenner ikke til etiske problemstillinger som lett kan dukke opp med slike plattformer. Her er det den profesjonelle pedagog må komme inn før man kan tale om å bruke sosial web i undervisningen.
Kilder:Harboe, L. (2007)
Norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. Oslo, Universitetsforlaget.
Andre kilder:http://www.itu.no/filearchive/neil_selwyn_oslo.pdfhttp://www.oecd.org/dataoecd/32/3/39458556.pdf
Min refleksjon rundt dette er at programmet har en del artige elementer, som at man kan legge inn url-adressen til de enkelte punkter, at man kan bruke ulike farger som strukturering, og at flere elever kan dele og utvikle tankekartet i fellesskap. I googledokumenter kunne elevene skrive samtidig. Dette er ikke mulig i mindomo. Kanskje må det være slik, men jeg savnet denne funksjonen. Jeg savnet også et forum der man kunne chatte, eller prate direkte. Resultatet ble for vår gruppe at vi måtte bruke SKYPE, som jo fungerte stort sett greit.
