Jeg fant, jeg fant....om podcast i undervisningen

Klipper som en oppslagsvegg her:

http://ikt.hiof.no/podcast_i_underv_.htm

Personlige publisenter
Men det som gjør det ekstra spennende med Podcast er muligheten for elevene å bli personlige publisenter. I høringsutkastet til ny læreplan i Medie – og informasjonskunnskap står det at elevene skal bruke ulike former for personlige formidlingsmedium. Her er Podcast midt i blinken.
Produksjonen kan gjøres enkelt. Selv bruker mine elever et lydredigeringsprogram som heter Audacity (http://audacity.sourceforge.
net/). For å konvertere lyden til MP3-format, må de laste ned en dekoder som heter LAME (http://www.edhsonline.org/other/audacity/
audacity_lame_install).
Vi har denne høsten sett og analysert nyheter i ulike medier. Jeg valgte i forlengelsen av dette å gi elevene i oppgave å lage en Podcast med nyheter som tema, og hvor de skulle bruke sine kunnskaper om nyheter.

Opphavsrett
Et av de første problemene elevene møter er bruk av musikk og annen lyd. Her er det en utmerket anledning å ta opp problematikken rundt opphavsrett, nett-etikk og personvern (http://www2.skolenettet.no/personvern/).

Nå finnes det heldigvis mye musikk tilgjengelig på nettet som er rettighetsklarert. Blant annet Uhørt sine sanger (http://www.uhort.no/index.
php?kontekst=PodsafeMusic) som er godkjent for Podcast, Podsafe music for network (http://music.podshow.com/), multimediebasen på Skolenettet (http://mmb.ls.no/eway/?), musikkarkivet til Multimediabyrån (http://www.multimedia.
skolutveckling.se/scripts/
view/frame.asp?i=502) og Creative commons database (http://creativecommons.org/audio/).
Mine elever bruker for det meste musikk fra Uhørt som er klarert for podcast (http://www.uhort.no/index.
php?kontekst=PodsafeMusic) og jingler fra multimediabasen (http://mmb.ls.no/eway/?) til Skolenettet.

Publisering
Etter hvert har det kommet mange tilbud på nettet for publisering av Podcaster. Vi har valgt å bruke IT-avisens Freecast (http://www.itavisen.no/services/freecast/). Det er en gratistjeneste hvor det er enkelt å publisere, samt at man til enhver tid kan se hvor mange lyttere man har. I tillegg kan lyttere gi Podcasten kommentarer og terningskast (http://www.itavisen.no/services/phorum/showTopic.php?
freecastSendingId=95). En utmerket funksjon hvor andre medieelever kan komme med konstruktiv kritikk. Dessuten er det mulig å abonnere på en RSS-feed fra podcasten (http://freecast.itavisen.no/
?freecastId=76).
Et alternativ kunne være Bloggskaperen Evan Williams`s (http://www.blogger.com/profile/1) prosjekt Odeo (http://www.odeo.com/) hvor du kan lytte (http://www.odeo.com/
listen), laste ned (http://www.odeo.com/sync)og lage Podcasts (http://www.odeo.com/
create/). Ikke minst det nettbaserte innspillingsstudioet hvor jeg kan spille inn egne Postcaster, har jeg sansen for.
Elevenes Podcast heter KVS Casting (http://www.itavisen.no/services/freecast/showFreecastSendings.php?freecastId=76). Til nå er det lagt ut seks Podcaster, og flere er på veg.
Hvorfor ikke gå inn og kommenter elevenes produksjoner?

Søketjenester
Yahoo (http://www.yahoo.com/) ble først av de store søketjenestene med egen søketjeneste for podcast. 9. oktober i år ble Yahoo Podcast Beta (http://podcasts.yahoo.com/) lansert. Yahoo Podcast er en katalog over podcasts med søkemuligheter og muligheter til å lytte og publisere i samme grensesnitt. Dessuten finner du gode forklaringer på hva en podcast er (http://podcasts.yahoo.com/start?i=1), hvordan lytte (http://podcasts.yahoo.com/start?i=3) og hvordan man selv lager og publiserer egne podcasts (http://podcasts.yahoo.com/
publish).

Se også nyttige nettsteder for podcasting og videoblogging. (http://www.journalisten.no/
artikkel_od.asp?GUID=%7b324DDB07-5B29-4605-B033-3A4E13BA5FC7%7d&TemaID=195&KategoriID=3)

Medieproduksjon: Krever medieutviklingen ny dannelse?

I boka Mediedanning og mediepedagogikk (2007) skriver Svein Østerud om dannelse, og om man trenger en ny dannelsestenkning fordi man har en rask medieutvikling. Han trekker linjene fra læreplanene fra 70 tallet og frem til vår tid, dvs. frem til den siste læreplanen, 2006.

Østerud peker blant annet på M87 som har et dobbeltsidig syn på mediene, der skolen på den ene siden skulle lære elevene kritisk tenkning til mediene, samtidig som man kan nyttegjøre seg dem i skolearbeidet. Utover 90 årene ser vi en tendens fra blant annet tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes som ser en mer konfliktfylt motsetning mellom den høyere vitenskap på den ene side, og mediebudskapene på den andre. Her oppfattes mediene som usanne, myter og fordomsskapende.

Etter 2000 skjer det en endring i dannelsestenkningen, der teknologien utfordrer dannelsestenkningen. IT blir endret til IKT, der K står for kommunikasjon. Man har fått øynene opp for det kommunikative potensialet, der man ser at barn vokser opp med en mediefylt hverdag bestående av e-post, ”chatting” og utveksling av SMS.

Når digital kompetanse løftes opp til å bli en av de fem grunnleggende ferdighetene, gjøres dette i lys av den hurtige endringen som samfunnet beveger seg inn i. De som ikke behersker teknologien, vil bli annenrangs borgere, stå utenfor viktig kompetanse for å kunne bruke tjenester, delta i det offentlige rom, og tilegne seg nødvendig kompetanse til fremtidige jobber.

Men det ble snart utarbeidet en stortingsmelding, der dannelse kommer inn som et tillegg til de fem grunnleggende ferdighetene. Det som synes å mangle er en teori om hvordan vi mennesker tar i bruk teknologien med et bestemt formål, der teknologien, verden rundt oss, og oss selv frembringer det Østerud kaller en sosiokulturell teori. Her lager forfatteren en modell mellom Subjekt og Objekt, med et tredje punkt, kalt Artefakt. Artefakt er her de fysiske redskaper vi bruker for å kommunisere, slik som språket, bøker, tavler, og naturligvis datamaskinen. Også språket er et viktig Artefakt.

Dannelse blir trukket frem som den nye ”literacy” – et sett av sosiale praksiser, der skriftspråket og andre symbolske medieringsformer er involvert. (Vettaranta, 2007 s. 50) Dannelsestenkningen ser ut til å hatt et viss gjennomslag i Kunnskapsløftet i enkelte fag. Elever blir her gitt mulighet og rom til dannelsesprosesser. Dyktige lærere vil kunne gi elevene oppgaver der kritisk analyse kan virke parallelt med kreative og ekspressive uttrykksformer. Det legges med andre ord opp til at elevene både skal lære seg å se farer og fordeler med mediene i fagene, og på den måten kunne flette inn sin erfaring fra det private rom og fritid inn i skolen og undervisningen.

En oversikt over vårens blogginnlegg

Tjohei, alle saman. (Dvs. Randi).

Då skal me sjå på alt det gilde arbeidet som ligg føre oss denne staslege våren. Og det er sjølvsagt ikkje småtterier denne gongen heller (hedler, om du kjem frå Hardanger). Nei, vi skal kosa oss med sjølvlaga bollur og brus, medan vi skriv endelause blogginnlegg om alt frå Napoleons nasehår til knappane på fjernsynsapparatet.

Ei lite oppstilling kan kanskje vere:

- Hensyn ved publisering

- Medieproduksjon

- Prosjekt og produkt

- Lydproduksjon

- Design

- Avisproduksjon

- Videoproduksjon


Innlegg om Napoleons nasehår kjem inn på fleire av områda, mellom anna i design og lydproduksjon. Me veit mellom anna (adlja, om du kjem frå indre Sogn) at den godaste Boneparte var ein tjuv til å grave seg i nasen, der han i timesvis kunne nappe ut nasehår. Det er nok den viktigaste grunnen til at han gjekk med armen innanfor knappane, tilgrisa som han var. Men gjennom lyd og bilete vil ei levandegjering av dette tre fram (vasse utetter, om du kjem frå Setesdal) på ein tiltalande og spanande måte. Midt i liseaugo skal sjølvsagt David Attenborrow stå med si nasale, monotone stemme, og med håret i vertikal stilling.

God fornøying.

Med snakkest til jul....