2.1 Innledning
Jeg vil i denne artikkelen drøfte påstanden som blir overskriften i nettutgaven til NRK om årsaken til at norske skolebarn lærer for lite IKT i skolen. Jeg vil komme inn på ulike årsaker til at bruken i særlig grunnskolen er slik som den er blitt, med henvisning til Grunnskolenes Informasjonssystem GSI,[1] der skolene selv er pliktige til å rapportere data.
"Læreren er flaskehalsen", skriver NRK i sin nettutgave 19.08.09. der de siterer prosjektleder Vibeke Kløvstad om den nedadgående bruken av PC i skole: "Hun mener det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skoleledelse, som er de store flaskehalsene som hindrer it-basert undervisning." (K. Høyner, 09). Mot slutten av artikkelen kommer riset bak speilet: Dersom eleven ikke har lært nok IKT i skolen, kan vedkommende saksøke staten. Men noen lyspunkt er det likevel: "Lyspunktet i undersøkelsen er at lærere og elever i videregående skole er på rett vei." . (Høyner, 09).
2.2 De fem grunnleggende ferdigheter
De fem grunnleggende ferdigheter er lesing, skriving, kunne uttrykke seg muntlig, kunne regne og kunne bruke digitale verktøy. Disse ferdighetene er forpliktende for alle lærere, for administrasjonen og for skoleeiere. De digitale ferdigheter skal integreres i alle fag. I alle fag er det egne mål om bruken av nettopp digitale midler, som blant annet PC, og annet teknisk utstyr.
Når Kløvstad nå sammenligner de begredelige tilstander i grunnskolen med videregående skole, er det grunn til å spørre om det bare er læreren som er forklaringen på problemene, eller om også infrastruktur, maskintetthet, kursing og skolering av lærere i den nye læreplanen i IKT, også kan være medvirkende årsaker. Disse siste momentene er delvis utenfor den enkelte lærers kontroll, og må tilfalle under skoleeiers ansvar.
2.3 Hva viser tallene?
Både ITU Monitor 07 og ITU Monitor 09 viser at skolen er på god vei når det gjelder dekning av datamaskiner pr. elev. Men fremdeles er det store variasjoner mellom skolene. I følge ITU Monitor 09 er tilgjengelighet en avgjørende faktor og en forutsetning for læring og undervisning i IKT. (ITU, 09) Funnene viser at grunnskolene ligger langt etter videregående skole i bruken av IKT til skolefag. Og skillet ser ut til å øke.
Mest bruk er IKT i norskfaget, og da særlig til lesing og skriving. Strukturelle forhold ved skolen avgjør også hvor mye bruken av IKT er på den enkelte skole. (ITU, 09) Funnene viser også at lærere på 7. trinn bruker IKT mer enn lærere på 9. trinn.
Et interessant funn i denne sammenhengen er at det er en sammenheng mellom skoleledelsens prioriteringer om pedagogisk bruk av IKT i fagene og elevenes resultater på prøven i digital kompetanse. (ITU, 09)
Resultater fra ITU Monitor 2009 viser at elever fra skoler der skoleledere uttrykker ønske om å dekke lærernes kompetansebehov, gjør det bedre på prøven i digital kompetanse enn elever fra skoler hvor skolelederne er mer uklare på dette. (ITU,09:16)
Dette viser at det bildet må nyanseres betydelig, og at det er en grov overforenkling å hevde at det bare er den enkelte lærer som er flaskehalsen, slik NRK gjengir Kløvstad med sin overskrift.
Philippa Lee, som jobber for Becta British Educational Communications and Technology Agency, har laget en modell som viser hvordan særlig skoleledelsen har et overordnet ansvar for å motivere lærerne til å ta i bruk IKT i undervisningen. 
Denne modellen viser at det er en nær sammenheng mellom lærernes kompetanse, visjon til den enkelte skole, handlingsplanen til den enkelte skole og suksess i bruken av IKT. [2]
For ballansens skyld bør derfor heller fokuset være på skoleledelsen og skoleeierens ansvar for å motivere og kurse lærerne, og sette av tid og ressurser for at lærerne skal ta i bruk digitale verktøy inn i sin undervisning.
2.4 Kompetanseløftet - lite løft for lærere?
Tidligere delrapporter viser at det primært er skoleledere som har fått kursing og kompetanseheving i forbindelse med kunnskapsreformen. Dette har i liten grad nådd ut til den enkelte lærer, både når det gjelder prosessen med å definere kompetansebehov, og å få tilbud om kurs og etterutdanning. (Fafos, 07).[3]
Etter at tilskuddsordningen ble endret, har midlene til den enkelte skole blitt dratt inn, slik at noen få, utvalgte kan få etter- og videreutdanning, med frikjøp.[4] Det er bevilget 117 millioner til videreutdanning av lærere, som får dekket vikarbehov, studieplasser. Deler man 117 000 000 på landets 430 kommuner, blir det i gjennomsnitt omlag 272 tusen pr. kommune, eller snaut en lærer i kommunen som kan få et slikt tilbud. Med dagens satsting vil det ta mange tiår før alle lærere har fått tilbud fra skoleeier om kompetanseheving som monner. (KS, 09) viser at "prosessen ofte ganske toppstyrt fra skoleeiers side, noe som kan føre til svakt engasjement og svekkede muligheter for endring i praksis.”
2.5 Oppsummering og konklusjon
Siden årtusenskiftet har tallet på PC er i skolen økt radikalt. Lærere har fått bærbar PC, og har økt sin kompetanse. De fleste bruker nå PC til å planlegge undervisning, bruke e-post og internett til å skaffe seg informasjon. Bruken av PC i undervisningen er økende i takt med maskintetthet. Likevel viser undersøkelsen ITU Monitor at "Undersøkelsen ITU Monitor 2007 viser at skolen ikke klarer å integrere IKT i undervisningen. Lærerne har ikke den kompetansen som skal til for å nyttiggjøre seg digitale verktøy for å bedre elevenes læring." (ITU, 07) Og utviklingen har i følge ITU, 09 vært negativ. De bruker IKT mindre, på tross av økt PC tetthet.
Myndighetene har satt seg mål i form av læreplaner som lærere finner vanskelig å gjennomføre i praksis, blant annet på grunn av for lav PC tilgang. Fremdeles må mange elever dele PC, mens målsettingen er å ha 1:1 tilgang, altså at hver elev skal ha tilgang til egen PC. Dette målet er nærmere nådd i videregående skole enn for grunnskolen. Kompetanseløftet har så langt ikke gitt etter- og videreutdanning som monner til lærere, men primært til skoleledelsen. Endringen i tilskuddsordningen til skolene har medført at midlene langt på vei har blitt inndratt, og blir så delt ut til noen få, som til sammen får 117 millioner. Dermed mister skolene midler som de før brukte på mindre kurs som kunne favne alle lærerne.
Spørsmålet man kan stille seg er om det er på denne måten man vil sikre seg at flere lærere vil få økt kompetanse, og dermed begynne å bruke digitale verktøy i undervisningen for å bedre elevens læring.
