Til eksamen - Radio DKL

I denne radiopodcasten får du høre om de farer som lurer når elever og lærere skal lage mediefiler og legge ut på nettet. Personvernloven, åndsverksloven og straffeloven trer meget raskt inn i bildet, om man ikke har kunnskap om hva som er lov, og hva som ikke er lov. Selve eksamenssiden vår er her.

Programleder Håvard Moe leder samtalen med Synnøve Ellingsen og Randi Kvasnes, og sammen gir de gode eksempler på hva som faktisk er lov, og hvor spennende medieskaping i skolen kan bli.

Gode nettsteder som Et klikk for mye blir også brukt som eksempler på steder der foreldre og lærere kan hente informasjon og inspirasjon til å formidle til elevene hva som kan bli følgene av lovbrudd, dersom de blir tatt. Gode eksempler på musikk hentet fra nettstedet ccMixter hører du også på denne sendingen.

God fornøyelse.

:)

Bildet er et skjermkutt fra redigeringprogrammet Audacity, der vi bruker flere lydspor over hverandre, slik at musikk og verbale innslag glir harmonisk over hverandre.

5. Øvingsoppgave prosjektoppgave og produkt

Fasene i et prosjektarbeid er som følger:

Presisere
Konkretisere
Planfeste
Gjennomføre
Måle
Ferdigstille
Dokumentere



Presisere.

Elevene i 6a skal lage en klasseavis med aktuelle saker fra Valderøya og nærmiljøet.

Konkretisere.

De skal bruke 4 uker på opplegget, der alle elevene skal ha to saker hver, et intervju, og en mer valgfri oppgave, tegning, lage kryssord, rebus, skrive bokmelding eller lignende.

Alle intervju skal ha to bilder, ha overskrift, ha ingress, underoverskrifter, og signatur på hvem som har laget intervjuet og tatt bildet.

Artiklene skal ha gjennomgått korrektur fra medelever eller lærer (eller foreldre), slik at de i størst mulig grad er uten skrivefeil.

Det bør være bruk av spørreordene, og minst mulig bruk av ja/nei spørsmål.

Planfeste

Elevene skal bruke 5 timer i norsk i uka, tilsammen maksimalt 20 timer på fire uker. De kan jobbe med å gjennomføre ulike intervju som lekse, og skrive ut intervjuet på data, redigere bilder og legge dette inn i artikkelen. Det skal lagres på avtalt område på portalen.

Gjennomføre

Elevene gjennomfører timene og ringer eller går for å avtale intervju i norsktimene. For 6a er dette planfestede timer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

5. time 5. - 6. time 1-2. time 1. time


Måle

Elevene blir målt om de har klart å lage gjennomføre og skrive intervjuet med kriteriene som er beskrivet i konkretiseringen.


Ferdigstille

Elevene skal få underveisvurdering og hjelp til å nå målene som er beskrevet. Når målene er nådd, blir avisen trykket opp og solgt til foreldrene, for å på den måten å samle inn litt penger til en klassekasse.

Dokumentere

Elevene skal lage en kopi av sine artikler på sine brukerområder, slik at de får individuelle kommentarer på det de har laget. Ellers vil navnene til elevene stå knyttet til de ulike artiklene og produktene som står i avisen.

Hensyn ved publisering

Når man skal publisere noe på nettet er det tre lover man må ha kjennskap til. Det er

- personvernloven
- straffeloven
- lov om opphavrettigheter

Personvernloven omhandler i korte trekk at man ikke skal publisere bilder, lyd og tekst av eller om personer, uten at disse har gitt et skriftlig samtykke. Særlig viktig er dette i arbeidet med barn og i skolesammenheng. Barn og unge er i stor grad aktive brukere av nettet, og tenker gjerne ikke over konsekvensen av det de gjør på nettet. Resultatet kan ofte bli at bilder blir publisert uten lov, tekst blir skrevet om personer som kan være i konflikt med personvernet til den enkelte.

Straffeloven tar for seg krenkende utsagt mot personer. Mange barn og unge opplever mobbing og trakasering, også på nettet. Skolen må lære barna og foreldrene om det ansvar som hviler på den enkelte, og hvilke konsekvenser det kan få for den som plager, og den som blir plaget.

Sist, men ikke minst må barn og unge få kjennskap til åndsverkloven. I norsk skole har man bare i liten grad tatt i bruk de muligheter som de unge bruker på fritiden, nemlig nedlasting av musikk og bilder, skriving av blogg og deling av filer. Dette er en kompetanse som mange unge har, men som de ikke har fått særlig anledning til å bruke i læringsprosessen.

Mulighetene finnes på nettet til å bruke opphavsklarert materiale. CC-Mixter er en nettside der musikken deles og kan gjenbrukes på nettet, såfremt det blir opplyst at musikken er hentet fra overnevnte nettsted.

Flickr og google (avanserte søkefunksjoner) er et nettsted der brukerne kan bruke bilder til republisering, der man bør opplyse om hvem som har tatt bildet, og hvor det er hentet.

Design

Når man skal lage nettavis, må man huske på noen viktige faktorer i arbeidet. Utseende skal gi et førsteinntrykk til leseren av hva slags medium det er snakk om. Har avisen ulike skrifttyper, plassering på vilkårlig måte, og mangler en felles struktur, vil leseren nok kunne få et inntrykk av at det ikke er en profesjonell avis, som følger krav til innhold og dokumentasjon.

Det mest vanlige er å ha lik størrelse på overskriftene, med et stort bilde under. Ingressen under bildet er uthevet med tykk skrift, og skal gi leseren en rask innføring i hva som kommer i artikkelen. Overskriften og ingressen er derfor meget viktig for å holde på leseren.

Mellomtitlene i artiklene bør også ha et likt utseende. Undersøkelser viser forøvrig at 78 prosent av leserne ser på teksten først, ikke bildet i nettaviser. (Indal, 2002) Bare 22 prosent så på bildene først.

Komposisjonen over artiklene bør følge et fast mønster. Det kan for eksempel være å ha en fast størrelse på overskriften, bilde med bildetekst, brødtekst og underoverskrifter og at de har hyperkoblinger til lenker på nettet. Alle artiklene bør stå i et fast mønster, der den viktigste saken kan stå øverst, de nest viktigste kan stå under to og to, og så kan det være tre og tre ved siden av hverandre.

Oversikt over blogginnlegg

Avis: ok felles
Radio: ok
Video: ok
Medieproduksjon: ok
Desing: ok
Prosjekt og produkt: ok
Hensyn ved publisering: ok

Lydproduksjon

Vi jobbet oss greit gjennom lydproduksjonen i studiet. Alle klarte til slutt å få til Pamela call recorder, og så bar det i veg. Vi snakket om nettvett og bruk av kreative nettsteder som er lovlige til publisering. Hele opptaket ble redigert i  Audacity, og publisert. Tilbakemeldingen på opptaket var bra.

Vi la hele radiofila vår i Gabcast. Man kan abonere på siden her: http://www.gabcast.com/casts/33758/rss/rss.xml

For å gjennomføre en radioproduksjon må man ha klare mål med hva man skal lage. Dette gjelder både tidsrammer, innholdsrammer, og selvsagt formatet det skal bli. Hvem skal produktet rette seg mot? Alle disse momentene har vært i søkelyset ved vårt arbeid, som også blir utgangspunktet frem mot eksamen.

Teknisk sett skal vi lage et radioprogram på 15 minutter. Målgruppen er foreldre og lærere. Temaet er nettvett, farer og lovverk, og kreativ bruk av medieproduksjon i skolen. Som studenter på mediebruk ved Norsk Nettskole, kan vi forsvare å intervjue hverandre som fagpersoner. En skal ha rollen som programleder, mens to skal være intervjuobjekter. Det hele skjer gjennom Skype, og blir tatt opp i Pamela Call Recorder.

På forhånd skal samtalen skje mest mulig med tanke på minimal bruk av klipping, for å få et mest mulig autentisk og "live" studiopreg. Vi har tidligere opplevd at det er litt vanskelig å justere lydnivået til å bli helt likt, så opptaket må redigeres i Audacity. Her vil vi klippe bort eventuelle feil og justere lydvolumet. Vi skal hente inn musikk fra CC mixter, som vi legger inn mellom innslagene, og bruke et lydspor som bakgrunnsspor under all samtale. Musikken skal være rolig og avslappet, der hensikten er å vise lovlige eksempler fra nettet til gjenbruk og republisering.

Vi vil ha overlapping mellom musikk og prat, for å få en flyt i programmet.

Det hele vil bli publisert i en egen bloggside.

Gjennom vårt arbeid ønsker vi å vise at det er fullt gjennomførbart å jobbe med radio / podcast i skolesammenheng.

Video

Gjennom en årrekke har jeg redigert flere titalls videofilmer til privat bruk, og til skolebruk. Jeg har brukt Pinnacle redigeringsprogram versjon 8,9 og 12. Siste versjonen er selvsagt den beste, og har funksjoner jeg for noen år siden bare kunne drømme om. Det er forøvrig dette programmet jeg har brukt til å redigere vår felles film i studiet.

Studiet i DKL2 er således spennende. Jeg får litt mer faglig ballast til filmmediet, noe som jeg synes gir faget mer målrettet kurs. Jeg forsøker å legge til vår film her, men oppdager at bloggens verktøy mangler videofunksjonen. Hvorfor i alle dager er det slik?

Slik ser altså min meny ut.

Sånn passe irriterende er det. Må få litt hjelp til å endre menyen, før jeg får fortsette......

Har laget et innlegg på forum, og fant dessverre ut at dette er et kjent problem for blogger:

http://www.google.com/support/blogger/bin/search.py?hl=en&forum=1&query=video+button+more:forum

Jeg får derfor ikke mulighet til å dokumentere gjennom min blogg at jeg "kan" redigere film, legge på lyd, tilpasse video og publisere dette. Nødløsningen for meg må være å legge ut bilde av redigeringen, publisere dette på youtube, og håpe våre kjære studieveiledere har fred i sjelen.

Videoen kan bli sett på youtube.her.

Etter litt fram og tilbake, og litt hjelp fra fagforumet, ble det omsider en løsning på problemet. Det skulle altså være "gammelt redigeringsprogram" og ikke den oppdaterte, som var løsningen.

Avisproduksjon

Vi har i disse ukene laget en avis. Randi og Håvard var journalister, mens Synnøve var redaktør. Prosessen startet med å finne en målgruppe for avisen, der vi bestemte oss for foreldre og lærere. Det redaksjonelle innholdet ble holdt i et redaksjonsmøte, der vi fant saker som skulle treffe målgruppen. Stilen skulle være informativ.

Vi syntes arbeidet med avis ble utfordrende på flere felt. Rent teknisk møtte vi problemer som vi ikke kunne løse selv, som å legge inn en RSS kilde, fjerne noen uønskede elementer på siden, og generelt navigere i verktøyet. Videre oppelever vi verktøyet som et brudd på hele studiets filosofi om å bruke åpne, gratis løsninger, men at avisen blir koblet til en lisensiert løsning fra Norsk Nettskole. Dette finner at vi vanskelig kan overføre læringen til egen klassesituasjon. Det var likevel på det faglige innholdet som journalister vi ser at vi mangler erfaring som profesjonelle journalister har til innholdet. Vi ser at innholdet har elementer av god journalistikk, som at det vi skriver er sant, det er konsentrert og lettfattelig, og etter vår mening salgbart innefor målgruppen, som er foreldre og lærere. Sjangeren er featurereportasje, og nyhetsnotiser.

Helhetsinntrykk

Vi forsøkte å legge stor vekt på at helhetsinntrykket av nettavisen skulle være rettet mot foreldrene. Vi gikk grundig gjennom layout, innhold og stil, og mener selv vi har truffet rimelig bra.

Utfordringer

En av de største utfordringene var på den tekniske siden. Vi måtte be om hjelp, og fikk etter hvert samme tilgang som redaktøren til å se de ulike funksjoner i programmet. Det gjorde det lettere å samarbeide om blant annet stil og tekniske problem. Men noen av problemene måtte vi dessverre få hjelp av Norsk Nettskole, fordi teknologien ikke var slik laget at vi kunne løse det på egen hånd.

Utfordrende i forhold til vær varsom plakaten

Den største utfordringen i forhold til Vær Varsomplakaten var bruk av bilder. Vi fant bilder på Fickr. og Google, og hadde egne bilder tatt fra skole. Siden dette er bilder uten at elever blir identifisert, har vi ikke bedt om tillatelse av foreldre til å bruke disse. Bildet av Synnøve er vi spesielt fornøyd med. Særlig Synnøve.

Joa - podcast radio Moe

Når man en sjelden gang i dette jordiske liv opplever å få til noe på første forsøk, bør man kanskje bare takke pent for seg, lukke døren bak seg, og gå rett hjem. Finn senga, ta med en stor sjokolade,  og legg deg. En fin dag bør altså ikke ødelegges av unødvendig mas og stress, dersom man altså skulle være så heldig. Så heldig er det imidlertid sjelden man er, så sjokolade på sengekanten hører sikkert med til dine sjeldenheter også.

Men i dag, 3. februar, det Herrens År 2010, lykkes det meg, Håvard Moe, å få til alt på første forsøk. Mer eller mindre, i alle fall. Og som ansvarlig redaktør for denne bloggen, kan jeg uansett ikke etterprøves i hvilken grad jeg nå taler helt sant, delvis sant, eller regelrett lyver. Det får altså bli opp til deg, Randi, å avgjøre. (Randi er nok min eneste leser, og takk for deg)

Vel som et lite bevis på min lykkestund på denne astronomiske flekk, jorden, legger jeg stolt ved et skjermutsnitt av det hele, før jeg velter meg opp i sengen med en 26 kr. melkesjokolade:


Avansert kode er det også her. Mon tro hvor lurt der er å legge inn dette i sin egen blogg?

Vil noen fæle, snuskete menn med burka kunne ta over hele radioen min nå???

Livet er kort og uforutsigbart. Dette hører kanskje med til de ytterste dristigheter så langt i mitt studium. Og det burde jo si litt om en rabiat studietilværelse, tenker jeg.

Så til den kloke og oppvakte leser (fremdeles Randi): Legg merke til at man nå altså kan abonere på dette mesterverk av en radio. Det ligger en feeder i menyen til venstre.
Jeg sier ikke mer.

Så - opp med seg. Marsj i seng! :) God natt.

Jeg fant, jeg fant....om podcast i undervisningen

Klipper som en oppslagsvegg her:

http://ikt.hiof.no/podcast_i_underv_.htm

Personlige publisenter
Men det som gjør det ekstra spennende med Podcast er muligheten for elevene å bli personlige publisenter. I høringsutkastet til ny læreplan i Medie – og informasjonskunnskap står det at elevene skal bruke ulike former for personlige formidlingsmedium. Her er Podcast midt i blinken.
Produksjonen kan gjøres enkelt. Selv bruker mine elever et lydredigeringsprogram som heter Audacity (http://audacity.sourceforge.
net/). For å konvertere lyden til MP3-format, må de laste ned en dekoder som heter LAME (http://www.edhsonline.org/other/audacity/
audacity_lame_install).
Vi har denne høsten sett og analysert nyheter i ulike medier. Jeg valgte i forlengelsen av dette å gi elevene i oppgave å lage en Podcast med nyheter som tema, og hvor de skulle bruke sine kunnskaper om nyheter.

Opphavsrett
Et av de første problemene elevene møter er bruk av musikk og annen lyd. Her er det en utmerket anledning å ta opp problematikken rundt opphavsrett, nett-etikk og personvern (http://www2.skolenettet.no/personvern/).

Nå finnes det heldigvis mye musikk tilgjengelig på nettet som er rettighetsklarert. Blant annet Uhørt sine sanger (http://www.uhort.no/index.
php?kontekst=PodsafeMusic) som er godkjent for Podcast, Podsafe music for network (http://music.podshow.com/), multimediebasen på Skolenettet (http://mmb.ls.no/eway/?), musikkarkivet til Multimediabyrån (http://www.multimedia.
skolutveckling.se/scripts/
view/frame.asp?i=502) og Creative commons database (http://creativecommons.org/audio/).
Mine elever bruker for det meste musikk fra Uhørt som er klarert for podcast (http://www.uhort.no/index.
php?kontekst=PodsafeMusic) og jingler fra multimediabasen (http://mmb.ls.no/eway/?) til Skolenettet.

Publisering
Etter hvert har det kommet mange tilbud på nettet for publisering av Podcaster. Vi har valgt å bruke IT-avisens Freecast (http://www.itavisen.no/services/freecast/). Det er en gratistjeneste hvor det er enkelt å publisere, samt at man til enhver tid kan se hvor mange lyttere man har. I tillegg kan lyttere gi Podcasten kommentarer og terningskast (http://www.itavisen.no/services/phorum/showTopic.php?
freecastSendingId=95). En utmerket funksjon hvor andre medieelever kan komme med konstruktiv kritikk. Dessuten er det mulig å abonnere på en RSS-feed fra podcasten (http://freecast.itavisen.no/
?freecastId=76).
Et alternativ kunne være Bloggskaperen Evan Williams`s (http://www.blogger.com/profile/1) prosjekt Odeo (http://www.odeo.com/) hvor du kan lytte (http://www.odeo.com/
listen), laste ned (http://www.odeo.com/sync)og lage Podcasts (http://www.odeo.com/
create/). Ikke minst det nettbaserte innspillingsstudioet hvor jeg kan spille inn egne Postcaster, har jeg sansen for.
Elevenes Podcast heter KVS Casting (http://www.itavisen.no/services/freecast/showFreecastSendings.php?freecastId=76). Til nå er det lagt ut seks Podcaster, og flere er på veg.
Hvorfor ikke gå inn og kommenter elevenes produksjoner?

Søketjenester
Yahoo (http://www.yahoo.com/) ble først av de store søketjenestene med egen søketjeneste for podcast. 9. oktober i år ble Yahoo Podcast Beta (http://podcasts.yahoo.com/) lansert. Yahoo Podcast er en katalog over podcasts med søkemuligheter og muligheter til å lytte og publisere i samme grensesnitt. Dessuten finner du gode forklaringer på hva en podcast er (http://podcasts.yahoo.com/start?i=1), hvordan lytte (http://podcasts.yahoo.com/start?i=3) og hvordan man selv lager og publiserer egne podcasts (http://podcasts.yahoo.com/
publish).

Se også nyttige nettsteder for podcasting og videoblogging. (http://www.journalisten.no/
artikkel_od.asp?GUID=%7b324DDB07-5B29-4605-B033-3A4E13BA5FC7%7d&TemaID=195&KategoriID=3)

Medieproduksjon: Krever medieutviklingen ny dannelse?

I boka Mediedanning og mediepedagogikk (2007) skriver Svein Østerud om dannelse, og om man trenger en ny dannelsestenkning fordi man har en rask medieutvikling. Han trekker linjene fra læreplanene fra 70 tallet og frem til vår tid, dvs. frem til den siste læreplanen, 2006.

Østerud peker blant annet på M87 som har et dobbeltsidig syn på mediene, der skolen på den ene siden skulle lære elevene kritisk tenkning til mediene, samtidig som man kan nyttegjøre seg dem i skolearbeidet. Utover 90 årene ser vi en tendens fra blant annet tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes som ser en mer konfliktfylt motsetning mellom den høyere vitenskap på den ene side, og mediebudskapene på den andre. Her oppfattes mediene som usanne, myter og fordomsskapende.

Etter 2000 skjer det en endring i dannelsestenkningen, der teknologien utfordrer dannelsestenkningen. IT blir endret til IKT, der K står for kommunikasjon. Man har fått øynene opp for det kommunikative potensialet, der man ser at barn vokser opp med en mediefylt hverdag bestående av e-post, ”chatting” og utveksling av SMS.

Når digital kompetanse løftes opp til å bli en av de fem grunnleggende ferdighetene, gjøres dette i lys av den hurtige endringen som samfunnet beveger seg inn i. De som ikke behersker teknologien, vil bli annenrangs borgere, stå utenfor viktig kompetanse for å kunne bruke tjenester, delta i det offentlige rom, og tilegne seg nødvendig kompetanse til fremtidige jobber.

Men det ble snart utarbeidet en stortingsmelding, der dannelse kommer inn som et tillegg til de fem grunnleggende ferdighetene. Det som synes å mangle er en teori om hvordan vi mennesker tar i bruk teknologien med et bestemt formål, der teknologien, verden rundt oss, og oss selv frembringer det Østerud kaller en sosiokulturell teori. Her lager forfatteren en modell mellom Subjekt og Objekt, med et tredje punkt, kalt Artefakt. Artefakt er her de fysiske redskaper vi bruker for å kommunisere, slik som språket, bøker, tavler, og naturligvis datamaskinen. Også språket er et viktig Artefakt.

Dannelse blir trukket frem som den nye ”literacy” – et sett av sosiale praksiser, der skriftspråket og andre symbolske medieringsformer er involvert. (Vettaranta, 2007 s. 50) Dannelsestenkningen ser ut til å hatt et viss gjennomslag i Kunnskapsløftet i enkelte fag. Elever blir her gitt mulighet og rom til dannelsesprosesser. Dyktige lærere vil kunne gi elevene oppgaver der kritisk analyse kan virke parallelt med kreative og ekspressive uttrykksformer. Det legges med andre ord opp til at elevene både skal lære seg å se farer og fordeler med mediene i fagene, og på den måten kunne flette inn sin erfaring fra det private rom og fritid inn i skolen og undervisningen.

En oversikt over vårens blogginnlegg

Tjohei, alle saman. (Dvs. Randi).

Då skal me sjå på alt det gilde arbeidet som ligg føre oss denne staslege våren. Og det er sjølvsagt ikkje småtterier denne gongen heller (hedler, om du kjem frå Hardanger). Nei, vi skal kosa oss med sjølvlaga bollur og brus, medan vi skriv endelause blogginnlegg om alt frå Napoleons nasehår til knappane på fjernsynsapparatet.

Ei lite oppstilling kan kanskje vere:

- Hensyn ved publisering

- Medieproduksjon

- Prosjekt og produkt

- Lydproduksjon

- Design

- Avisproduksjon

- Videoproduksjon


Innlegg om Napoleons nasehår kjem inn på fleire av områda, mellom anna i design og lydproduksjon. Me veit mellom anna (adlja, om du kjem frå indre Sogn) at den godaste Boneparte var ein tjuv til å grave seg i nasen, der han i timesvis kunne nappe ut nasehår. Det er nok den viktigaste grunnen til at han gjekk med armen innanfor knappane, tilgrisa som han var. Men gjennom lyd og bilete vil ei levandegjering av dette tre fram (vasse utetter, om du kjem frå Setesdal) på ein tiltalande og spanande måte. Midt i liseaugo skal sjølvsagt David Attenborrow stå med si nasale, monotone stemme, og med håret i vertikal stilling.

God fornøying.

Med snakkest til jul....