Meningen med katter er at vi skal lære at ikke alt i naturen har en mening

NÅ har jeg nesten fått krupp, dillerium, allergi, flass, svineinfluensa i lilletåa, streptokokker under sokkene og kløa av studiene mine på Norsk Nettskole.


Men nå er det snart gjort. Nå har jeg snart gremmet meg over en lang tirade blogginnlegg over ulike delemner innen:


(Innføring), digital plattform, endring, strategi, læringsmiljø

som er delemner i DKL 103NN.

Skal man si "Halleluja"?


Men disse kroniske symptomer gir seg ikke før jeg for postet dette postludium av et dåreinnlegg. En oppsummering og sjekkliste for bloggskrivingen denne høsten:

Innføringsemnet er dekket under blogginnlegget "Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?"

Under digital plattform har jeg skrevet bloggen "Bedre vurderingspraksis" og "Utvikling av teknologistøttet læringsmiljø".

I delemnet endring har jeg skrevet "Læreren som flaskehals eller skyteskive" og "Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2".

I delemnet strategi har jeg skrevet "Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2" og

I delemnet læringsmiljø har jeg skrevet "Utvikling av teknologistøttet læringsmiljø".


Var det noe mer da, før jeg stenger?

Skulle jeg egentlig ha snekret et hus underveis, malt en låve, skrevet en kokebok og forklart kvantefysikkens lover? Bare si fra, kjære nettskole, min tid står til disposisjon etter klokken 23 i aften.

Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2

Hvordan står det til i norsk skole i dag i forhold til de fire satsingsområdene som Program for digital kompetanse 2004 - 2008 (pfDK) hadde satt seg?

Satsingsområdene var

Infrastruktur og tjenester av høy kvalitet
Kompetanseutvikling
Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer
Forsining og utvikling.

I oppsummeringen finner man at infrastrukturen har kommet langt. Det er blitt langt flere PC er og internett i norsk skole. Men innen kompetanseutviklingen skorter det en del. Lærerutdanningen oppfyller ikke kunnskapsløftets mål for digital kompetanse. Og god og relevant faglig og pedagogisk bruk av IKT er fremdeles en stor utfordring for mange lærere.

Det er også langt igjen for digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer, på tross av at læreplanene sier at digitale verktøy skal brukes i alle fag. Avstanden er stor mellom den politiske målsettingen og skolens evne til omstilling.

For å komme i videre i dette arbeidet bør skoleeier og skoleledelsen sette opp en modell som viser ulike kriterier for hvordan man oppnår suksess med IKT i skolen.
Modellen er laget av Philippa Lea, som jobber for Becta. Den viser hvordan skolen må ha både en visjon, kunnskap, ulike belønningssystemer for å motivere lærere og skoleledere til endring, ressurser og en handlingsplan. Mangler en av disse komponentene, vil suksessen bli haltende, eller utebli.

Øvingsoppgave: Bedre vurderingspraksis

(bildet er henta fra Wikipedia)

På vår skole bruker vi skriftlig vurdering av elevene i alle fag, sosial utvikling, evne til å jobbe selvstendig og konsentrert. Vi har også med vurdering i orden og oppførsel, samt en rute for kommentar fra elevens foreldre. Vi har hatt en målsetting om å ha med framovermeldinger i vurderingen på vår skole.

I forkant av foreldrekonferansen har lærerne hatt en elevsamtale der eleven skal være med å finne egne personlige mål i opplæringen. Vi kaller dette for Mine Mål. Dette blir vurdert etter at eleven har gjennom gått ulike kartleggingsprøver i norsk lesing, skriving og ordforståelse på data (Kartleggeren) samt Karlsten leseprøve. Vi har også M-prøver i matematikk, samt ukeprøver knyttet til læringsmålene for planperioden. I enkelte fag er det kapittelprøver.

Det er en bred enighet om at vår vurderingspraksis er solid dokumentasjon, og at vårt forarbeid til foreldresamtalen er omfattende og grundig. Giske kommune har som mål at elevene skal få digitale mapper som vurderingsmapper, der elevene skal legge inn besvarelser, velge ut oppgaver som en presentasjon av måloppnåing i ulike fag. Denne måten å vurdere på er fremdeles på planleggingsstadiet for vår skole og så langt jeg vet i vår kommune. Vi bruker Microsoft Learning Gateway som læringsportal eller LMS. Erfaringene fra vår skole er at Portalen bare i liten grad er tatt i bruk av skolen som helhet. Den har frem til i høst vært lite intuitiv og for lite visuell. Dette blir utarbeidet, men denne forbedringen skjer delvis i en nyere (og kostbar) oppgradering.

På Halbrend skule har de tatt i bruk digitale portefolio / mapper på en systematisk og tiltalende måte. De har lagt ut en interessant begrunnelse om hvordan og hvorfor de har satset på dette:

Jfr Opplæringslova §3:

- Elevane skal kunne ta del i vurderinga av eige arbeid.

- Det skal og leggast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering

Generell del i læreplanen føreset at eleven aktivt skal ta del i og ha innsikt i si eiga læring, og læreplanen er og tydeleg på ”den 5. ferdigheit”, bruk av IKT.

Kari Smith:

Den digitale mappa gjer mogleg:

- Ei variert og fleksibel dokumentering av eleven si utvikling

- Kommunikasjons- og framovermeldingsprosessane er enkle og opnar for fleire deltakarar

- Ein møteplass mellom elev, foreldre og lærar(ar), som alle bidreg i utviklinga av mappa

Derfor blir eleven sine utviklingsprosessar styrka av å bruke digitale mapper.

For mitt vedkommende finner jeg dette arbeidet meget spennende og interessant. Jeg ønsker at vår skole skal se på gode eksempler fra andre skoler når de skal ta i bruk digitale mapper i sin vurderingspraksis.

Øvingsoppgåve 2

"Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?"

Bildet er fra Wikipedia.

På vår skole er læreboka fremdeles i sentrum. Mediekulturen er i liten grad trukket inn i undervisningen, mye av PC bruken er å skrive tekster. Men vi har enkelte lærere som har brukt PhotoStory som metode i enkelte fag og prosjekt. Mine elever fikk prøve å lage en reklame med bilder, tekstskaping, tekstlesing og musikk som skulle passe til reklamen nå i høst. De har også fått forsøke seg å lage Power Point i RLE om Jesus.

Men generelt har undervisningen i for stor grad blitt styrt av læreboka. Har det vært en film i et emne, har jeg kanskje følt et snev av dårlig samvittighet fordi elevene "bare" så på film.

Hvorfor blir det slik?
En ting skyldes nok den enkelte lærer og den manglende kompetansen ved han eller hun har. Slike mangler fører naturligvis til vegring. En annen side er at på vår skole har det frem til i høst vært få bærbare PC er, et gammelt bygg med tykke murvegger som har gjort det trådløse nettverket ustabilt. Lite kursing og kompetanseheving har det blitt for kollegiet, og i en travel hverdag gjør man gjerne det man føler seg sikker på og trygg på.

Kreativt eller kritisk fokus i faget?

"Har de tenkt over dette i dykkar fag? Sjekk kva slags fokus læreplanen i dine fag har på digital kompetanse – er det eit kritisk eller kreativt fokus?"

I norsk er fokus på digital kompetanse både kritisk og kreativt. Eksempler på kreativ bruk finner vi her:

Skriftlige tekster (etter 4. årstrinn)

http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=710976&visning=5

* foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy
* finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett

En mer kritisk bruk finner vi her:

Skriftlige tekster (etter 7. årstrinn)

* forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett


Svaret er altså at begge kompetansebegrep brukes i dette faget.

Utvikling av teknologistøtta læringsmiljø 3

En liten refleksjon rundt teknologistøttet læringsmiljø.

På vår skole har vi jobbet med læringsplattformen (LMS) Microsoft Learning Gateway. Min erfaring som superbruker er litt delt. På den ene siden ser jeg behovet for en plattform der elever og lærere kan dele og legge ut filer og mapper. I litt varierende grad er dette også gjort på vår skole. Men det er i hovedsak bare superbrukerne (lærere som har fått lære litt om hvordan man skal bruke MLG) som i nevneverdig grad har tatt verktøyet i bruk.

Bildet er fra Wikipedia.

For mitt vedkommende fikk hele introduksjonen til dette systemet en trang fødsel. Vi ble forespeilet å måtte bruke vårt 11 sifrede personnummer i påloggingen knyttet til FEIDE. Jeg er muligens av den gamle skole, men dette likte jeg dårlig. En pålogging på en server med hele personnummer brøt med all ryggmargsrefleks rundt dette med personvern. Mangt kunne jeg skrevet om dette, blant annet at det er et økende problem der arbeidsgiver har snoket i ansattes epost. Men det får være. Jeg har gradvis tatt dette verktøyet i bruk for mine elever, og de har hatt en relativt bratt læringskurve.

En svakhet etter min mening var at vi som brukere hadde vansker med å tilpasse menyer og legge inn funksjoner. Jeg har en viss erfaring fra applikasjoner og tilpassinger av menyer, men her måtte jeg raskt melde pass. Det var nesten umulig, og når jeg endelig forstod noe, hadde jeg ikke rettigheter til å få utfør dette i alle fall. Dermed sank min interesse som en stein.

Nå er vårt system i ferd med å bli litt mer intuitivt og visuelt. Men fremdeles stiller jeg meg spørsmål om hvorfor 5 åringer må skrive et 15 tegns kode for å logge seg på et system, bare for å kunne gå inn på enkle pedaogiske program. Hele problemet er vår pålogging på datamaskinene er knyttet til en personlig identitet gjennom FEIDE. Tidligere måtte lærere og elever skrive passordet sitt utallige ganger pr. dag for å kunne hente e-post og bruke portalen. I en travel hverdag er det ikke tid til slikt. Fremdeles henger nok litt av frustrasjonen og manglende forståelse for hva og hvorfor igjen i veggene. Men i løpet av noen få år, kan man jo kanskje håpe på at flere vil se lyset.