Meningen med katter er at vi skal lære at ikke alt i naturen har en mening

NÅ har jeg nesten fått krupp, dillerium, allergi, flass, svineinfluensa i lilletåa, streptokokker under sokkene og kløa av studiene mine på Norsk Nettskole.


Men nå er det snart gjort. Nå har jeg snart gremmet meg over en lang tirade blogginnlegg over ulike delemner innen:


(Innføring), digital plattform, endring, strategi, læringsmiljø

som er delemner i DKL 103NN.

Skal man si "Halleluja"?


Men disse kroniske symptomer gir seg ikke før jeg for postet dette postludium av et dåreinnlegg. En oppsummering og sjekkliste for bloggskrivingen denne høsten:

Innføringsemnet er dekket under blogginnlegget "Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?"

Under digital plattform har jeg skrevet bloggen "Bedre vurderingspraksis" og "Utvikling av teknologistøttet læringsmiljø".

I delemnet endring har jeg skrevet "Læreren som flaskehals eller skyteskive" og "Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2".

I delemnet strategi har jeg skrevet "Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2" og

I delemnet læringsmiljø har jeg skrevet "Utvikling av teknologistøttet læringsmiljø".


Var det noe mer da, før jeg stenger?

Skulle jeg egentlig ha snekret et hus underveis, malt en låve, skrevet en kokebok og forklart kvantefysikkens lover? Bare si fra, kjære nettskole, min tid står til disposisjon etter klokken 23 i aften.

Øvingsoppgåve 2

"Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?"

Bildet er fra Wikipedia.

På vår skole er læreboka fremdeles i sentrum. Mediekulturen er i liten grad trukket inn i undervisningen, mye av PC bruken er å skrive tekster. Men vi har enkelte lærere som har brukt PhotoStory som metode i enkelte fag og prosjekt. Mine elever fikk prøve å lage en reklame med bilder, tekstskaping, tekstlesing og musikk som skulle passe til reklamen nå i høst. De har også fått forsøke seg å lage Power Point i RLE om Jesus.

Men generelt har undervisningen i for stor grad blitt styrt av læreboka. Har det vært en film i et emne, har jeg kanskje følt et snev av dårlig samvittighet fordi elevene "bare" så på film.

Hvorfor blir det slik?
En ting skyldes nok den enkelte lærer og den manglende kompetansen ved han eller hun har. Slike mangler fører naturligvis til vegring. En annen side er at på vår skole har det frem til i høst vært få bærbare PC er, et gammelt bygg med tykke murvegger som har gjort det trådløse nettverket ustabilt. Lite kursing og kompetanseheving har det blitt for kollegiet, og i en travel hverdag gjør man gjerne det man føler seg sikker på og trygg på.

Kreativt eller kritisk fokus i faget?

"Har de tenkt over dette i dykkar fag? Sjekk kva slags fokus læreplanen i dine fag har på digital kompetanse – er det eit kritisk eller kreativt fokus?"

I norsk er fokus på digital kompetanse både kritisk og kreativt. Eksempler på kreativ bruk finner vi her:

Skriftlige tekster (etter 4. årstrinn)

http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=710976&visning=5

* foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy
* finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett

En mer kritisk bruk finner vi her:

Skriftlige tekster (etter 7. årstrinn)

* forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett


Svaret er altså at begge kompetansebegrep brukes i dette faget.

Utvikling av teknologistøtta læringsmiljø 3

En liten refleksjon rundt teknologistøttet læringsmiljø.

På vår skole har vi jobbet med læringsplattformen (LMS) Microsoft Learning Gateway. Min erfaring som superbruker er litt delt. På den ene siden ser jeg behovet for en plattform der elever og lærere kan dele og legge ut filer og mapper. I litt varierende grad er dette også gjort på vår skole. Men det er i hovedsak bare superbrukerne (lærere som har fått lære litt om hvordan man skal bruke MLG) som i nevneverdig grad har tatt verktøyet i bruk.

Bildet er fra Wikipedia.

For mitt vedkommende fikk hele introduksjonen til dette systemet en trang fødsel. Vi ble forespeilet å måtte bruke vårt 11 sifrede personnummer i påloggingen knyttet til FEIDE. Jeg er muligens av den gamle skole, men dette likte jeg dårlig. En pålogging på en server med hele personnummer brøt med all ryggmargsrefleks rundt dette med personvern. Mangt kunne jeg skrevet om dette, blant annet at det er et økende problem der arbeidsgiver har snoket i ansattes epost. Men det får være. Jeg har gradvis tatt dette verktøyet i bruk for mine elever, og de har hatt en relativt bratt læringskurve.

En svakhet etter min mening var at vi som brukere hadde vansker med å tilpasse menyer og legge inn funksjoner. Jeg har en viss erfaring fra applikasjoner og tilpassinger av menyer, men her måtte jeg raskt melde pass. Det var nesten umulig, og når jeg endelig forstod noe, hadde jeg ikke rettigheter til å få utfør dette i alle fall. Dermed sank min interesse som en stein.

Nå er vårt system i ferd med å bli litt mer intuitivt og visuelt. Men fremdeles stiller jeg meg spørsmål om hvorfor 5 åringer må skrive et 15 tegns kode for å logge seg på et system, bare for å kunne gå inn på enkle pedaogiske program. Hele problemet er vår pålogging på datamaskinene er knyttet til en personlig identitet gjennom FEIDE. Tidligere måtte lærere og elever skrive passordet sitt utallige ganger pr. dag for å kunne hente e-post og bruke portalen. I en travel hverdag er det ikke tid til slikt. Fremdeles henger nok litt av frustrasjonen og manglende forståelse for hva og hvorfor igjen i veggene. Men i løpet av noen få år, kan man jo kanskje håpe på at flere vil se lyset.