Joa - podcast radio Moe

Når man en sjelden gang i dette jordiske liv opplever å få til noe på første forsøk, bør man kanskje bare takke pent for seg, lukke døren bak seg, og gå rett hjem. Finn senga, ta med en stor sjokolade,  og legg deg. En fin dag bør altså ikke ødelegges av unødvendig mas og stress, dersom man altså skulle være så heldig. Så heldig er det imidlertid sjelden man er, så sjokolade på sengekanten hører sikkert med til dine sjeldenheter også.

Men i dag, 3. februar, det Herrens År 2010, lykkes det meg, Håvard Moe, å få til alt på første forsøk. Mer eller mindre, i alle fall. Og som ansvarlig redaktør for denne bloggen, kan jeg uansett ikke etterprøves i hvilken grad jeg nå taler helt sant, delvis sant, eller regelrett lyver. Det får altså bli opp til deg, Randi, å avgjøre. (Randi er nok min eneste leser, og takk for deg)

Vel som et lite bevis på min lykkestund på denne astronomiske flekk, jorden, legger jeg stolt ved et skjermutsnitt av det hele, før jeg velter meg opp i sengen med en 26 kr. melkesjokolade:


Avansert kode er det også her. Mon tro hvor lurt der er å legge inn dette i sin egen blogg?

Vil noen fæle, snuskete menn med burka kunne ta over hele radioen min nå???

Livet er kort og uforutsigbart. Dette hører kanskje med til de ytterste dristigheter så langt i mitt studium. Og det burde jo si litt om en rabiat studietilværelse, tenker jeg.

Så til den kloke og oppvakte leser (fremdeles Randi): Legg merke til at man nå altså kan abonere på dette mesterverk av en radio. Det ligger en feeder i menyen til venstre.
Jeg sier ikke mer.

Så - opp med seg. Marsj i seng! :) God natt.

Jeg fant, jeg fant....om podcast i undervisningen

Klipper som en oppslagsvegg her:

http://ikt.hiof.no/podcast_i_underv_.htm

Personlige publisenter
Men det som gjør det ekstra spennende med Podcast er muligheten for elevene å bli personlige publisenter. I høringsutkastet til ny læreplan i Medie – og informasjonskunnskap står det at elevene skal bruke ulike former for personlige formidlingsmedium. Her er Podcast midt i blinken.
Produksjonen kan gjøres enkelt. Selv bruker mine elever et lydredigeringsprogram som heter Audacity (http://audacity.sourceforge.
net/). For å konvertere lyden til MP3-format, må de laste ned en dekoder som heter LAME (http://www.edhsonline.org/other/audacity/
audacity_lame_install).
Vi har denne høsten sett og analysert nyheter i ulike medier. Jeg valgte i forlengelsen av dette å gi elevene i oppgave å lage en Podcast med nyheter som tema, og hvor de skulle bruke sine kunnskaper om nyheter.

Opphavsrett
Et av de første problemene elevene møter er bruk av musikk og annen lyd. Her er det en utmerket anledning å ta opp problematikken rundt opphavsrett, nett-etikk og personvern (http://www2.skolenettet.no/personvern/).

Nå finnes det heldigvis mye musikk tilgjengelig på nettet som er rettighetsklarert. Blant annet Uhørt sine sanger (http://www.uhort.no/index.
php?kontekst=PodsafeMusic) som er godkjent for Podcast, Podsafe music for network (http://music.podshow.com/), multimediebasen på Skolenettet (http://mmb.ls.no/eway/?), musikkarkivet til Multimediabyrån (http://www.multimedia.
skolutveckling.se/scripts/
view/frame.asp?i=502) og Creative commons database (http://creativecommons.org/audio/).
Mine elever bruker for det meste musikk fra Uhørt som er klarert for podcast (http://www.uhort.no/index.
php?kontekst=PodsafeMusic) og jingler fra multimediabasen (http://mmb.ls.no/eway/?) til Skolenettet.

Publisering
Etter hvert har det kommet mange tilbud på nettet for publisering av Podcaster. Vi har valgt å bruke IT-avisens Freecast (http://www.itavisen.no/services/freecast/). Det er en gratistjeneste hvor det er enkelt å publisere, samt at man til enhver tid kan se hvor mange lyttere man har. I tillegg kan lyttere gi Podcasten kommentarer og terningskast (http://www.itavisen.no/services/phorum/showTopic.php?
freecastSendingId=95). En utmerket funksjon hvor andre medieelever kan komme med konstruktiv kritikk. Dessuten er det mulig å abonnere på en RSS-feed fra podcasten (http://freecast.itavisen.no/
?freecastId=76).
Et alternativ kunne være Bloggskaperen Evan Williams`s (http://www.blogger.com/profile/1) prosjekt Odeo (http://www.odeo.com/) hvor du kan lytte (http://www.odeo.com/
listen), laste ned (http://www.odeo.com/sync)og lage Podcasts (http://www.odeo.com/
create/). Ikke minst det nettbaserte innspillingsstudioet hvor jeg kan spille inn egne Postcaster, har jeg sansen for.
Elevenes Podcast heter KVS Casting (http://www.itavisen.no/services/freecast/showFreecastSendings.php?freecastId=76). Til nå er det lagt ut seks Podcaster, og flere er på veg.
Hvorfor ikke gå inn og kommenter elevenes produksjoner?

Søketjenester
Yahoo (http://www.yahoo.com/) ble først av de store søketjenestene med egen søketjeneste for podcast. 9. oktober i år ble Yahoo Podcast Beta (http://podcasts.yahoo.com/) lansert. Yahoo Podcast er en katalog over podcasts med søkemuligheter og muligheter til å lytte og publisere i samme grensesnitt. Dessuten finner du gode forklaringer på hva en podcast er (http://podcasts.yahoo.com/start?i=1), hvordan lytte (http://podcasts.yahoo.com/start?i=3) og hvordan man selv lager og publiserer egne podcasts (http://podcasts.yahoo.com/
publish).

Se også nyttige nettsteder for podcasting og videoblogging. (http://www.journalisten.no/
artikkel_od.asp?GUID=%7b324DDB07-5B29-4605-B033-3A4E13BA5FC7%7d&TemaID=195&KategoriID=3)

Medieproduksjon: Krever medieutviklingen ny dannelse?

I boka Mediedanning og mediepedagogikk (2007) skriver Svein Østerud om dannelse, og om man trenger en ny dannelsestenkning fordi man har en rask medieutvikling. Han trekker linjene fra læreplanene fra 70 tallet og frem til vår tid, dvs. frem til den siste læreplanen, 2006.

Østerud peker blant annet på M87 som har et dobbeltsidig syn på mediene, der skolen på den ene siden skulle lære elevene kritisk tenkning til mediene, samtidig som man kan nyttegjøre seg dem i skolearbeidet. Utover 90 årene ser vi en tendens fra blant annet tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes som ser en mer konfliktfylt motsetning mellom den høyere vitenskap på den ene side, og mediebudskapene på den andre. Her oppfattes mediene som usanne, myter og fordomsskapende.

Etter 2000 skjer det en endring i dannelsestenkningen, der teknologien utfordrer dannelsestenkningen. IT blir endret til IKT, der K står for kommunikasjon. Man har fått øynene opp for det kommunikative potensialet, der man ser at barn vokser opp med en mediefylt hverdag bestående av e-post, ”chatting” og utveksling av SMS.

Når digital kompetanse løftes opp til å bli en av de fem grunnleggende ferdighetene, gjøres dette i lys av den hurtige endringen som samfunnet beveger seg inn i. De som ikke behersker teknologien, vil bli annenrangs borgere, stå utenfor viktig kompetanse for å kunne bruke tjenester, delta i det offentlige rom, og tilegne seg nødvendig kompetanse til fremtidige jobber.

Men det ble snart utarbeidet en stortingsmelding, der dannelse kommer inn som et tillegg til de fem grunnleggende ferdighetene. Det som synes å mangle er en teori om hvordan vi mennesker tar i bruk teknologien med et bestemt formål, der teknologien, verden rundt oss, og oss selv frembringer det Østerud kaller en sosiokulturell teori. Her lager forfatteren en modell mellom Subjekt og Objekt, med et tredje punkt, kalt Artefakt. Artefakt er her de fysiske redskaper vi bruker for å kommunisere, slik som språket, bøker, tavler, og naturligvis datamaskinen. Også språket er et viktig Artefakt.

Dannelse blir trukket frem som den nye ”literacy” – et sett av sosiale praksiser, der skriftspråket og andre symbolske medieringsformer er involvert. (Vettaranta, 2007 s. 50) Dannelsestenkningen ser ut til å hatt et viss gjennomslag i Kunnskapsløftet i enkelte fag. Elever blir her gitt mulighet og rom til dannelsesprosesser. Dyktige lærere vil kunne gi elevene oppgaver der kritisk analyse kan virke parallelt med kreative og ekspressive uttrykksformer. Det legges med andre ord opp til at elevene både skal lære seg å se farer og fordeler med mediene i fagene, og på den måten kunne flette inn sin erfaring fra det private rom og fritid inn i skolen og undervisningen.

En oversikt over vårens blogginnlegg

Tjohei, alle saman. (Dvs. Randi).

Då skal me sjå på alt det gilde arbeidet som ligg føre oss denne staslege våren. Og det er sjølvsagt ikkje småtterier denne gongen heller (hedler, om du kjem frå Hardanger). Nei, vi skal kosa oss med sjølvlaga bollur og brus, medan vi skriv endelause blogginnlegg om alt frå Napoleons nasehår til knappane på fjernsynsapparatet.

Ei lite oppstilling kan kanskje vere:

- Hensyn ved publisering

- Medieproduksjon

- Prosjekt og produkt

- Lydproduksjon

- Design

- Avisproduksjon

- Videoproduksjon


Innlegg om Napoleons nasehår kjem inn på fleire av områda, mellom anna i design og lydproduksjon. Me veit mellom anna (adlja, om du kjem frå indre Sogn) at den godaste Boneparte var ein tjuv til å grave seg i nasen, der han i timesvis kunne nappe ut nasehår. Det er nok den viktigaste grunnen til at han gjekk med armen innanfor knappane, tilgrisa som han var. Men gjennom lyd og bilete vil ei levandegjering av dette tre fram (vasse utetter, om du kjem frå Setesdal) på ein tiltalande og spanande måte. Midt i liseaugo skal sjølvsagt David Attenborrow stå med si nasale, monotone stemme, og med håret i vertikal stilling.

God fornøying.

Med snakkest til jul....

Meningen med katter er at vi skal lære at ikke alt i naturen har en mening

NÅ har jeg nesten fått krupp, dillerium, allergi, flass, svineinfluensa i lilletåa, streptokokker under sokkene og kløa av studiene mine på Norsk Nettskole.


Men nå er det snart gjort. Nå har jeg snart gremmet meg over en lang tirade blogginnlegg over ulike delemner innen:


(Innføring), digital plattform, endring, strategi, læringsmiljø

som er delemner i DKL 103NN.

Skal man si "Halleluja"?


Men disse kroniske symptomer gir seg ikke før jeg for postet dette postludium av et dåreinnlegg. En oppsummering og sjekkliste for bloggskrivingen denne høsten:

Innføringsemnet er dekket under blogginnlegget "Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?"

Under digital plattform har jeg skrevet bloggen "Bedre vurderingspraksis" og "Utvikling av teknologistøttet læringsmiljø".

I delemnet endring har jeg skrevet "Læreren som flaskehals eller skyteskive" og "Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2".

I delemnet strategi har jeg skrevet "Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2" og

I delemnet læringsmiljø har jeg skrevet "Utvikling av teknologistøttet læringsmiljø".


Var det noe mer da, før jeg stenger?

Skulle jeg egentlig ha snekret et hus underveis, malt en låve, skrevet en kokebok og forklart kvantefysikkens lover? Bare si fra, kjære nettskole, min tid står til disposisjon etter klokken 23 i aften.

Nye rammevilkår, øvingsoppgave 2

Hvordan står det til i norsk skole i dag i forhold til de fire satsingsområdene som Program for digital kompetanse 2004 - 2008 (pfDK) hadde satt seg?

Satsingsområdene var

Infrastruktur og tjenester av høy kvalitet
Kompetanseutvikling
Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer
Forsining og utvikling.

I oppsummeringen finner man at infrastrukturen har kommet langt. Det er blitt langt flere PC er og internett i norsk skole. Men innen kompetanseutviklingen skorter det en del. Lærerutdanningen oppfyller ikke kunnskapsløftets mål for digital kompetanse. Og god og relevant faglig og pedagogisk bruk av IKT er fremdeles en stor utfordring for mange lærere.

Det er også langt igjen for digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer, på tross av at læreplanene sier at digitale verktøy skal brukes i alle fag. Avstanden er stor mellom den politiske målsettingen og skolens evne til omstilling.

For å komme i videre i dette arbeidet bør skoleeier og skoleledelsen sette opp en modell som viser ulike kriterier for hvordan man oppnår suksess med IKT i skolen.
Modellen er laget av Philippa Lea, som jobber for Becta. Den viser hvordan skolen må ha både en visjon, kunnskap, ulike belønningssystemer for å motivere lærere og skoleledere til endring, ressurser og en handlingsplan. Mangler en av disse komponentene, vil suksessen bli haltende, eller utebli.

Øvingsoppgave: Bedre vurderingspraksis

(bildet er henta fra Wikipedia)

På vår skole bruker vi skriftlig vurdering av elevene i alle fag, sosial utvikling, evne til å jobbe selvstendig og konsentrert. Vi har også med vurdering i orden og oppførsel, samt en rute for kommentar fra elevens foreldre. Vi har hatt en målsetting om å ha med framovermeldinger i vurderingen på vår skole.

I forkant av foreldrekonferansen har lærerne hatt en elevsamtale der eleven skal være med å finne egne personlige mål i opplæringen. Vi kaller dette for Mine Mål. Dette blir vurdert etter at eleven har gjennom gått ulike kartleggingsprøver i norsk lesing, skriving og ordforståelse på data (Kartleggeren) samt Karlsten leseprøve. Vi har også M-prøver i matematikk, samt ukeprøver knyttet til læringsmålene for planperioden. I enkelte fag er det kapittelprøver.

Det er en bred enighet om at vår vurderingspraksis er solid dokumentasjon, og at vårt forarbeid til foreldresamtalen er omfattende og grundig. Giske kommune har som mål at elevene skal få digitale mapper som vurderingsmapper, der elevene skal legge inn besvarelser, velge ut oppgaver som en presentasjon av måloppnåing i ulike fag. Denne måten å vurdere på er fremdeles på planleggingsstadiet for vår skole og så langt jeg vet i vår kommune. Vi bruker Microsoft Learning Gateway som læringsportal eller LMS. Erfaringene fra vår skole er at Portalen bare i liten grad er tatt i bruk av skolen som helhet. Den har frem til i høst vært lite intuitiv og for lite visuell. Dette blir utarbeidet, men denne forbedringen skjer delvis i en nyere (og kostbar) oppgradering.

På Halbrend skule har de tatt i bruk digitale portefolio / mapper på en systematisk og tiltalende måte. De har lagt ut en interessant begrunnelse om hvordan og hvorfor de har satset på dette:

Jfr Opplæringslova §3:

- Elevane skal kunne ta del i vurderinga av eige arbeid.

- Det skal og leggast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering

Generell del i læreplanen føreset at eleven aktivt skal ta del i og ha innsikt i si eiga læring, og læreplanen er og tydeleg på ”den 5. ferdigheit”, bruk av IKT.

Kari Smith:

Den digitale mappa gjer mogleg:

- Ei variert og fleksibel dokumentering av eleven si utvikling

- Kommunikasjons- og framovermeldingsprosessane er enkle og opnar for fleire deltakarar

- Ein møteplass mellom elev, foreldre og lærar(ar), som alle bidreg i utviklinga av mappa

Derfor blir eleven sine utviklingsprosessar styrka av å bruke digitale mapper.

For mitt vedkommende finner jeg dette arbeidet meget spennende og interessant. Jeg ønsker at vår skole skal se på gode eksempler fra andre skoler når de skal ta i bruk digitale mapper i sin vurderingspraksis.