Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?

Datavirus eller Malware er uønskede filer som kan infisere datamaskiner, mobiltelefoner og annet elektroninsk onlineustyr som har software. Hensikten bak et virus kan være en rekke ulike motiv, der de fleste virus er relativt harmløse. Men noen virus kan virkelig være skumle.

(Bildet er hentet fra wikipedia)

Felles for dem alle er at virus aldri gavner den som blir rammet av det. Skaperen av virus har som hensikt å legge inn små skulte program som kopierer seg selv, og sprer seg fra maskin til maskin. Enkelte virus kan forandre systemfiler på maskina, og endre sikkerheten slik at maskina kan bli tatt over av eksterne brukere. Dermed kan sensitiv informasjon, tilgang til nettbank, og regelrett ID tyveri skje, uten at den som blir rammet er klar over det.

Hva er så de mest alvorlige fallgruver man kan snuble i?

1. Nedlasting av filer gjennom deleprogrammer som FrostWire, LimeWire, Kazaalite, BearShare, etc. er alltid en risikosport. Her deles filer av totalt fremmede fra hele verden, og ingen har noen garanti for hva som blir delt ut. En god del av filene inneholder virus, trojanere, adaware etc.


2. Dele filer med ukjente gjennom e-post.

3. Laste ned ukritisk fra internett.

4. Ignorere behovet for en oppdatert antivirusbeskyttelse.

5. Ukritisk bruk av kopier av CD og DVD, som gjerne er piratkopier.

6. Glemme at andre kan være uforsiktige på den datamaskina som du sitter på.


Som råd bør man altså sørge for at man har et antivirusprogram installert. Det finnes flere svært gode program som er gratis, t.d. avast, som man finner her. (www.avast.com)

Installert oppdateringer av antivirus, operativsystemet (windows xp, vista, eller tilsvarende).

Ha på brannveggen på systeminstillinger.

Skanne gjennom PC regelmessig, kanskje hver uke, etter adware. Man kan laste ned gratis ad-aware, for eksempel på www.download.com

_________________________________________________
Kilder:

Johansen, (2008) Offentlig nettsteder er farlige, lastet ned 29.9.09 fra: http://www.aftenposten.no/article2510268.ece

Wikipedia.com, (2009) Computer virus, lastet ned 29.9.09 fra http://en.wikipedia.org/wiki/Computer_virus

Bruk av sosial web i skolen og personvern

Skolen og foreldrene har en felles skrekk i at barn og unge skal bruke sosial web på en måte som kan krenke eget og eller andres personvern. Personopplysningsloven skal beskytte oss mot at informasjon om oss blir lagt ut på nettet uten at vi har gitt samtykke. Det kan være "uskyldig" informasjon, som rase, seksuelle forhold, rase eller etnisk bakgrunn.

En annen lov er straffeloven, som omhandler mer alvorlige krenkelser på nettet. Men også åndsverkloven bør nevnes, der man har beskyttelse av musikk, bilder, tekster som har opphavsrettigheter. Bryter man disse lovene, kan man bli straffeforfulgt.

Mer om dette kan leses her: http://www2.skolenettet.no/ettklikk/pages_no/lover.html

Facebook, Netby og andre sosiale nettsteder er blitt allemannseie. 1,9 millioner brukere i Norge (pr. 14. april 2009) tilsier at et overveldende flertall av de unge har en konto, der man legger ut informasjon om seg selv. I følge digi.no viser en undersøkelse fra USA at studenter som bruker Facebook mye får dårligere karakterer, fordi det tar for mye tid. (http://www.digi.no/810468/facebook-gir-daarligere-karakterer)

Dette i seg selv burde være en tankevekker for å ta denne sosiale webtjenesten i bruk i skolen. Men det som særlig ligger mange lærere og foreldre på sinnet, er at man lett legger ut for mye informasjon om seg selv og andre. Et morsomt bilde fra en fest, en vittig kommentar blir lett lest av folk som ikke nødvendigvis har noe med det. Bilder som havner på nettet kan lett bli misbrukt, og det er en fare for at bildene vil kunne eksistere i nær sagt all evighet.

Når elever lager private blogger, legger ut snutter på Youtube og lignende, tenker de ofte ikke over at personvern, straffelov og opphavsbeskyttet materiale blir omhandlet av straffeloven. Dessuten viser stadige avisoverskrifter at mobbing på nettet og på mobiltelefonen er et økende problem. (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=543535

Som en konsekvens av dette økende problemet har Utdanningsdirektoratet, Teknologirådet og Datatilsynet utarbeidet et prosjekt som skal bevisstgjøre unges nettbruk. Dette har munnet ut i at elever har laget 12 filmer om personvern og digitale medier til bruk i ungdomsskolen og videregående skole.

"Du bestemmer" heter prosjektet, som ikke har som hensikt å moralisere, men å bevisstgjøre barn og unge til å ta mer ansvar.

Mer om prosjektet finner man på http://.dubestemmer.no

Søkeferdigheter

• Hvilke bruker du i dag?
  
• Hvilke har du hørt om?
  
• Hvordan kan de brukes inn mot elevenes læring?

De viktigste Web 2 jeg bruker i dag er googledokumenter til felles oppgaveskriving. Grunnen til dette er åpenbar: man kan skrive i samtid, og lese hverandres dokumenter. Det er i teorien meget nyttig, men verktøyet virker enn så lenge litt halvferdig. Vår gruppe har erfart flere feil og svakheter når vi har skrevet sammen. En av oss har ikke klart å skrive samtidig med oss, og har hatt problemer med å lese og skrolle nedover siden. En annen svakhet har vært tabellfunksjonen, samt en noe uferdig layout. Men ideen er god, og når googledokumenter utvikler seg videre inn i framtiden, vil den forhåpentligvis bli litt mer pålitelig og stabil.

Jeg bruker også youtube en del i undervisningen, dog mest som en visning av filmsnutter av ulike art. Det har vært i forbindelse med ulike produksjoner av musikkvideoer vi har studert t.d. popgrupper som U2 og Michael Jackson, med forklarende dansesteg, og selve gangen i typiske musikkvideoer. Vi har lyst til å forsøke å legge ut egne videoer, men enn så lange har det ikke blitt gjort. Hovedårsaken til det er at vi har laget musikkvideo med opphavsbeskyttet musikk fra kjente artister, samt at personvernet til elevene har gjort at vi ikke har satt igang med dette. Elevene har fryktelig lyst. Det er aktuelt å forsøke å få til dette, t.d. når vi skal demonstrere hvordan varmluftsballongene vi har laget virker i praksis.

Elevene er veldig kjent med Wiki - og har også begynt å bruke Wiki i egen produksjon. Her finner vi bilder, først og fremst, og dermed kan elevene henvise til wiki sine sider, og bruke dette stoffet alt de ønsker.

Elevene har også blitt kjent med RSS og Netvibes, og bruker dette for å ha en informasjonsstrøm i ulike emner. Dette har virket veldig motiverende og spennende på elevene, og alle elevene i 7. klasse på Valderøy barneskole har opprettet egen konto, og får dette til utmerket. Elevene har også skrevet en logg om hvilke fordeler og ulemper de har sett ved dette. Svarene var ubetinget positive!

Jeg har selv brukt både Facebook, podkast, Mindomo, men vi har ikke forsøkt dette med elevene. Elevene har forsøkt nett-tv i sin netvibes, og fått i lekse å se en video om UNICEF. Det fungerte bra for de aller fleste, men det var noen som hadde nettverksproblemer hjemme som ikke fikk se den som lekse.

Jeg har forsøkt å vise hvordan vi har brukt dette på vår skole i dag. Dermed blir dette også en måte å besvare hvordan hvordan Web 2 kan bruker inn mot elevenes læring. Noen egner seg bra, mens andre er jeg mer skeptisk til, som facebook og Msn. Disse tror jeg vil ta fokuset bort fra læringen, fordi elevene jo har tilgang til hverandre i klasserommet. Dersom de bodde langt fra hverandre, ville slike tjenester kanskje ha en større nytterverdi i selve læringsprosessen.

Søkeferdigheter - oppg. 2. Netvibes

Utrolig gøy!
Har vært hjemme med sykt barn i dag, og fikk plutselig en halv dag til litt plundring. Så var tiden kommet for å bli kjent med netvibes - i forbindelse med M3 oppgaven til eksamen. Og her kom det en godbit av en oppgave som jeg virkelig gleder meg til å ta i bruk i min undervisning.

Her kan man altså finne ulike tema for sin klasse og legge en aktiv informasjonsstrøm som passer til emnet. I mitt tilfelle valgte jeg vikingtiden, dels fordi vår gruppeoppgave (M2) handlet om FN og Unicef. Sesams søkefunksjon og påfølgende rss var rett og slett genial, der jeg kunne finne aktuelle nyheter om vikingtiden, aktuelle blogger, etc.

Min Netvibes side er her: http://www.netvibes.com/haavardmoe#Framsiden

Er jeg glad? Sånn litt, liksom? Jo. Jeg tror det.

Nå har jeg forøvrig testet ut dette på elevene. Og de har startet med å opprette egne nav, der de skal hente inn egne RSS. De skal bruke fargekoder og plasseringer for å gradere troverdighetsgraden av funnene, der leksikon regnes for å være en sikker kilde. Blogg kommer i borteste kategori, som litt mindre sikker. På den måten mener jeg Netvibes kan være et verktøy både til å få inn informasjon, og sortere funnene i ulike grader av pålitelighet.

Fremdeles en smule glad.

Hyperforum - et Wink....

Testa omsider ut wink - og det ser greit ut. Greit å kunne lage flash-sider for å forklare litt elementær bruk av t.d. hvordan man skal bruke et program.

Man kan enkelt lese inn kommentarer mens man utfører handlinger. Etterpå kan man redigere bort uvesentligheter. Jeg ble anbefalt dette programmet av Antwort etter å ha hatt visse problemer med Jing - fikk ikke lyden til å virke. Siden det var en FAQ om lyd på framsiden av Jing, ante jeg "ugler i mosen", og lyttet til rådet fra Kjell om Wink. Den finner man gratis her:

http://www.debugmode.com/wink/

Kanskje spesielt interessant om man skal lære bort noe "nytt" til sine trøtte kollegaer, som sliter litt med motivasjonen i IKT ;)

Rent faglig kan man også forsvare å bruke dette i skolesammenheng i forbindelse med at elever kan bruke det som et alternativ for å lese inn tekster i kombinasjon med bilder man har på sin PC, eller filmopptak av noe de vil presentere, som for eksempel Google-Earth. Et tenkt tilfelle er at de er med i et internasjonalt prosjekt med elever i andre land, og vil vise fram sitt hjemsted.

Lydkvaliteten var litt hakkete. Det kan muligens skylde at jeg hadde for få bilder pr. sekund. Verd å prøve ut videre, og spennende for elever i alle aldre.

Barn og unges digitale arena - oppgave 4

Her kommer et nytt innlegg i serien "Håvard blogger seg gjennom studiene".

Personvern og etiske utfordringer - oppgave 2.

Bruken av filter på skolens server har som formål å utelukke nettsteder og programvare som er i strid med skolens policy for nettbruk. Det er ment å stenge ute nettsider som er av en karakter som ikke er forenelig med virksomheten, som blant annet sider med pornografisk og eller erotisk innhold. Et slikt filter eller brannmur kan også innebefatte bestemte programmer som er ment til nedlasting av ulike filer, som deleprogrammene LimeWire og Kazaa.

Slike programmer vil medføre at skolens båndbredde blir så tungt belastet, at det vil kunne medføre en lav hastighet for øvrige brukere, i tillegg til de problemene som disse programmene har forøvrig, med filer som er beskyttet av åndsverksloven. Det er særlig musikkfiler og mp3 som er populære i deleprogrammene, men også filmer og programvare som er opphavsbeskyttet blir delt.

En ulempe med et slikt filter er at filteret også kan filtrere sider som ikke har t.d. nakenhet i en pornografisk form. I kunstformidlingen finner man ikke sjelden malerier som vil kunne blitt blokkert av filteret, og dermed ville hele siden kunne bli nektet adgang på gale premisser. Et alternativ til filter kan være at alle brukere, både personell og elever må logge seg på med brukernavn og passord, og at all internettrafikk blir logget. Dette vil medføre at den enkelte bruker i større grad må være aktiv og bevisst sin nettbruk, og lære seg nettvett. Filteret må sitte mellom ørene, framfor i en server. En annen bieffekt er at elever har forsøkt å se hva som kan gå gjennom filteret av ulike søkeord, og på den måten oppnår man motsatte effekt: elevene blir fristet til å tøye grensene, og se hva som går gjennom, framfor å bli ansvarliggjort for det innholdet som de står ansvarlig for i loggen.

Dilemmaet man så står ovenfor ved å avanonymisere nettbruken og bruke logg på serveren er at personvernet til brukeren blir utsatt. Hvem skal kunne gå inn å lese hva den enkelte elev eller arbeidstager bruker nettet til? Det finnes eksempler der man som tillitsvalgt trenger å bruke nettet til å innhente informasjon som man ikke ønsker å eksponere for sin arbeidsgiver. Har så arbeidsgiver rett til å avlese logg og den ansattes epost? Kan læreren kreve å få lese elevens epost?

En ny bestemmelse trådte i kraft 1. mars i år. Jeg siterer:

"Arbeidsgiver har bare rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i arbeidstakers e-postkasse a) når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten, b) ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed." (http://digital.no.msn.com/article.aspx?cp-documentid=14705507)

Om man søker jobb via e-posten gir ikke dette grunnlag for innsyn fra arbeidsgiverens side. Om det derimot er mistanke om illojalitet om at du for eksempel sprer kundelister eller annen informasjon om bedriften via e-posten, så kan det gi grunnlag for innsyn, skriver msn Digital livsstil.


Personvern og etiske utfordringer
Oppgave 2.